Det skjer ting…JT’s språk utvikler seg. Det kommer oftere ord som han ikke har sagt før. Eller ikke har sagt uten å herme etter meg da. Ordene kommer av seg selv, det er dette vi er ute etter. At JT skal forstå viktigheten av å prate med andre.
Det er ikke noe å gjemme bak ei dør at JT trives mye bedre nå. Han trives og føler ikke på noe press. Han merker nok også at jeg er mindre stresset. Det er slutt på den forferdelige kampen hver morgen. For når vi drar til skolen er det svømming først, da VIL han bortover dit. Så går han automatisk i jobb-modus når vi kommer inn på rommet hans der etter litt mat.
To dager på skolen, én dag ute i jobb (med de forberedelser som følger med) og to dager med hjemmeskole passer perfekt for han. De dagene vi har hjemmeskole vekker jeg ikke JT, da får han sove til han våkner av seg selv. Det betyr ikke at han ikke jobber, men da har vi flere økter til kvelden kommer. Det blir mere ro over ting og gutten jobber kjempegodt sammen med meg.
Slik blir det fremover hvertfall til vi får ansatt en person til i teamet. Men det fungerer veldig bra. JT har faktisk fått en slik ro over seg at han sover ganske godt nå. Det har vært godt for oss alle. Vi er mer opplagte på dagene og vi merker at JT vil mere. Han liker bedre nå når vi får besøk og er sammen med oss istedenfor å gjemme seg på soverommet, slik som før.
TRIVSEL for gutten, ikke for alle andre, har stått i fokus. Da har det gått fremover og smilet til gutten er mye oftere å se. Det har vært viktig for meg i oppstarten av dette skoleåret. Jeg er glad for den friheten teamet rundt JT har fått, det har gjort at vi nå har funnet en fin løsning på dagene til gutten.
Vi skal jo overleve oppi denne hverdagen, der jeg er ansatt på min egen sønn og er 24 timer i døgnet sammen med han. Det er selvfølgelig ikke en ønske-situasjon, men akkurat nå er det det beste. JT fungerer best sammen med mennesker som kan lese kroppsspråket hans og være hans talerør en stund til, og det er jeg som best kjenner gutten …..og pappaen selvfølgelig, men han har en annen jobb 😉
Blir så imponert av denne engelsken til gutten. Gang på gang overrasker han meg. Takk gud for at vi har fått dette programmet symwriter fra hjelpemiddelsentralen. Programmet har hjulpet JT til å åpne øynene mine på hvor mye han kan. En dag på skolen skrev jeg ut fire nye bilder til gutten: asfalt, tilhenger, klinkekuler, boks. Dette på grunn av nye oppgaver han skulle få.
Jeg lot programmet stå oppe mens jeg og min kollega laminerte bildene. JT satte seg og ville skrive. Uten jeg la merke til det hadde han byttet til engelsk. Så skrev han: TAR, trykket på åpenrom og plopp….der kom bildet av asfalt opp. Samme bildet som kom opp da jeg skrev ordet på norsk.
Jeg ble så overrasket. Men tenkte jo at det engelske ordet TAR betydde TJÆRE på norsk. Hmmmm, dette måtte jeg finne ut av. Google translate på mobilen er et godt hjelpemiddel. Skrev inn ordet og fikk det oversatt. Jo, det betydde tjære. Men nederst på siden sto det: verb….cover something with tar/a newly tarred road. Da forsto jeg sammenhengen.
Hvordan vet han dette? Jeg har tusen spørsmål til gutten. Bare vent til han begynner å prate. Da blir det avhør i dette huset, det skal være sikkert. Han kan så utrolig mye, men det er bare på grunn av dette programmet at han får vist meg det. Jeg blir så imponert av han. Engelsk-mann, det er det han er 😉
Bildet er fra en tur i 2014 til Kypros. Da JT plutselig hoppet i et altfor dypt basseng og både han og vi oppdaget at han kunne svømme. Gutten fikk latterkrampe 🙂 Vanngleden ble ikke mindre av det.
Det er ikke bare JT som har mange følelser, jeg blir utrolig fort rørt når han gjør ting. Sikkert for jeg ikke har forventet det fra han. Jeg har begynt å lage en advents-kalender til dattera mi. Fant frem papir og sto på kjøkkenet å pakket inn 24 små pakker. Da JT så papiret og juletråden ville han også pakke inn litt.
Han fikk besøk av kompisen sin i går og de to satt på stua og hjalp hverandre å pakke inn lekene til JT. Dette er noe JT gjør hvert år. Når det nærmer seg jul så pakker han inn nesten alle lekene sine. Det er rett og slett pakker OVERALT. Han synes nok det er morsom for de havner som regel under juletreet når det kommer opp.
Men pakkene er hans og INGEN får røre de. Det er slik det har vært tidligere år. Pakkene tok han med seg på rommet og satte de til pynt i sengen sin, det er fast takst. Jeg ryddet og vasket badet i hele går, så jeg fulgte ikke så godt med gutten, bare lyttet om jeg hørte han. Det kan jo være på godt og vondt. Men jeg hadde låst døra til soverommet vårt, siden han dagen før var å fant noen flytende julegaver han tømte ut 😉
Så hørte jeg at han løp hit og dit, så kom han forbi badet med den minste pakken. Åpnet døra til storebroren, men snudde da han ikke så broren sin der. Løp inn på rommet sitt igjen. Da gikk jeg etter for å sjekke. Å NEI, han hadde låst opp soveromsdøra vår. Tenkte at her blir det å tørke opp noe flytende igjen. Gikk inn på rommet vårt og hva ser jeg? JT hadde vært å lagt to pakker på senga til meg og mannen min. En på hver side. Jeg ble så rørt at det halve kunne vært nok.
JT har aldri vært gavmild av seg. Er noe hans, ja så bare la det være. Tror det er vanlig for de med autisme. Og pakkene hans bruker å være HANS 🙂 Kanskje jeg virker helt tullerusk for at jeg ble så rørt, men for meg er dette et tegn på utvikling. Å tenke på andre har ikke vært noe JT har vist så mye av. JT klarer å røre noe inni meg, godgutten vår.
Ofte føles det som hode mitt vil eksplodere. Tror jeg lar det bli altfor fullt til tider. Jeg bruker mye tid på å analysere gutten vår. Det blir jo automatisk slik når han ikke kan snakke. Da blir det vill gjetning og sikkert også at jeg over-analyserer. Men jeg klarer ikke å slutte…for jeg har så lyst til å forstå.
Forstå hvorfor det kom en meltdown, forstå hvorfor han ler, forstå hvorfor tårene triller…ja jeg vil bare forstå ungen min. Men det er vanskelig. For han er innom alle følelse-spekter på kort tid, hvertfall flere ganger om dagen.
Her en dag kom vi hjem fra en vellykket dag på skolen. Gutten hadde vært i bassenget i nesten to timer. Jobbet godt på skolen etterpå. Men han var ikke fornøyd når vi kom hjem. Fant på mange sprell og gråt høyt. Jeg fant ikke ut av det på flere timer. Jeg måtte virkelig gå gjennom hele dagen i hodet for å finne ut av det. Kom plutselig på at vi hadde sparkesykkelen med til skolen, men den ble ikke med tilbake.
Da var det bare å komme seg dit for å hente den. Da roet det seg for JT. Da kommer jo disse tankene: “kunne han ikke bare kommet å pekt på bildet av sparkesykkelen?” Det henger på veggen sammen med alle de andre bildene vi kommuniserer med. Men kommunikasjon er én av de tingene han sliter mest med, uavhengig av om vi har bilder av alt som finns rundt oss.
Det er vanskelig og frustrerende dette for vår lille kompis. Men også vanskelig for oss. Da blir det slik at du bruker både natt og dag til å spekulere på ting du kanskje aldri får svar på. Hodet blir fullt og det er vanskelig å bare la det gå forbi. For målet hos oss er jo at vi skal legge til rette for JT, slik at han kan ha fine dager.
Jeg spekulerer også ofte på hvilken diagnose som slår inn og gjør at JT skifter humør så fort. Er det autismen? Er det på grunn av kommunikasjons-problemene? Er det den psykiske utviklingshemningen? Er det angsten? Er det depresjon? Er det det at han har vondt? Eller er det bare fordi han har kommet i en alder der hormonene løper løpsk? Hvem vet. Det er hvertfall en fulltids-jobb dette. For når man har pause og ikke jobber direkte på JT, så går likevel toppetasjen i høygir.
Her jobber JT med fin-motorikken. Putter klinkekuler i en kopp med et lite hull i, med hjelp av en skje.
Etter jeg skrev innlegget om at vi ønsket at JT kunne få noen arbeidsoppgaver på øya vår fikk vi en god del tilbud. Det er så bra. I går var han på sitt første oppdrag. Vi var på Byggmakker og JT fikk lov å spyle vinduene, en vegg, tilhengeren og uteområdet.
Han er jo ikke, som i alt han gjør, så veldig interessert i å jobbe så lenge med samme ting. Men han gjorde det han fikk beskjed om. Han var veldig nøye med tilhengeren. Der lå det flere løvblad han ville ha bort og det fikk han godt til.
Litt tull med vannkrig og sånt, men det må vel til. Dette er en tilvenning og det tar tid å lære seg å høre etter 😉 Vi fikk beskjed om at vi var velkommen tilbake for mere spyling og det har vi planlagt å gjøre. Hver tirsdag er planen at gutten skal ut å jobbe litt for andre. Da er bassenget stengt for rensing så det passer godt.
Tusen takk til Byggmakker og de ansatte der for tålmodigheten og tilbudet. Det setter vi pris på. JT trenger å føle seg nyttig og liker å jobbe…og ikke minst det å få spyle er nok drømmejobben. Vi kommer tilbake 🙂
