På opptur

Ja humøret er på topp. JT begynner å få effekten av å sove godt over tid. Han vil bade mer og leke mer. Vi ser tydelig en opptur på formen. En uke med ti-timers-netter gjør sitt. Det er mye mindre krangling og gutten fungerer mye bedre. Han har til og med funnet på faen-skap. Jepp jeg kaller det for det det er. 

I går morges satt vi på altanen å koste oss med en kaffe-baileys. Ante fred og ingen fare. JT lå på rommet med youtube så vi følte oss rimelig trygg. Plutselig kom han sprettende inn i stua med noe hvitt på seg. Så jo at det var en krem eller noe lignende. Barberskum…. ikke bare på gutten, men også på HELE badet. Speil, tannbørster, skap, badekar….ja, you name it, OVERALT.

Mange tenker sikkert med dere selv at den ungen trenger seg en skikkelig oppstramming. Joda, han får jo det. En tydelig beskjed om at dette er ikke greit. Men så er det faktisk slik at for oss er dette et sunnhetstegn. Faen-skap=god form, slik er det hos oss. Lik det den som vil, eller ikke lik det….

Hehe, han får oss til å miste håret ofte denne autisme-gutten vår. Men det er så mye bra som skjer nå at det er bare å veie for og imot. Sam-lek, kos, latter, sitter i ro på spiseplasser og ikke minst GOD NATTESØVN. Det er noe vi ikke har hatt på flere måneder, så dette er ferie…for oss alle. 

I dag er planen å bade i basseng. Vi har funnet et hotell der vi alle trives godt. Så vi drar inn, kjøper oss litt mat og lar barna bade. Vi bodde der i fjor faktisk, akkurat passe stort.
Legg merke til pappa’s barbermaskin. Godt at gutten hadde hår når han var ferdig 😉


 

Ha en fin dag

1-års-jubileum

Ja tenk det. Et år siden jeg kom ut av skapet 😉 Et år siden jeg tok et valg om å bare la alle få vite om mine innerste tanker. Om JT og om hvordan vår hverdag faktisk er. Jeg må innrømme at det har gjort veldig godt, men også vondt. Det var ikke helt meg å være så åpen. Men vi trengte forståelse fra nær-samfunnet. Det får man jo ikke av å holde kjeft. 

Har jeg ikke åpnet meg i fjor er jeg sikker på at jeg har fått psykiske plager. For det har vært mye. Mye å lære seg med veldig lite søvn. Og jeg plagdes med denne følelsen av å skjemmes over min lille kompis. Ville bare gjemme han bort. Det føltes ikke greit. Det har heldigvis forandret seg.

Jeg er faktisk stolt av JT. Og av familien min. Vi har taklet dette sammen. Og nå har jeg endelig tatt bort munnkurven fra de alle og meg selv. Det er viktig å være åpen, da får man bedre forståelse. Ikke minst mindre forventninger av gutten vår. For han er ikke som alle andre. Da kan vi heller bli overrasket sammen når han plutselig skriver engelsk, spansk og italiensk.

Jeg vil veldig gjerne takke alle på øya mi for de gode kommentarene. Og øyene rundt også. Det har vært overveldende. Det gjør meg glad at dere bryr dere. At dere spør om gutten vår og viser forståelse. Dere er flotte mennesker. Det smitter over på barna deres som er så viktig for gutten vår.

Så må jeg jo takke min familie. Dere er den beste familien jeg kunne ha fått. Støtten fra dere betyr så utrolig mye. Min mor som alltid kommer med gode ord og en klem. Mine søsken og deres kjærester som jeg vet elsker JT. Og ikke minst min mann, mine barn og stedatter med familie som bestandig støtter meg i alt. Dere er rett og slett livet mitt alle mann. Veldig glade i dere alle.

Bloggen har forandret meg. Jeg har blitt mer følsom og mere glad inni meg. Det tror jeg vises. Det føles godt. Vi må ta vare på hverandre. Det er viktig å bli sett og hørt. Noen har en verre hverdag enn deg og meg. Slå ring rundt de svake i samfunnet, hjelp dem opp. Sammen er vi sterke. 

 

Ha en fin dag

 

Vakkert

Har dere sett noe så vakkert? Sam-lek. Disse jentene er gull verdt for JT. Gutten vår som nesten aldri ser gleden med å leke med andre jevngamle barn, ja han leker så fint med disse jentene. For oss autisme-foreldre er dette en ubeskrivelig glede. De ler, løper og leker sammen.

Dette er jo helt naturlig for dere som har normale barn, men dette er noe jeg SJELDENT ser. Mamma-hjertet vokser. Mine tante-barn er så gode og flinke til å inkludere gutten vår i lek. Jeg blir rørt. I går var hele familien ute og spiste. JT satt i ro for første gang siden vi kom hit i to hele timer. Gutten liker at flokken hans er samlet 😉

I går på stranda oppdaget jeg at jeg må gi litt slipp. JT trenger av og til en pause fra meg også. Ikke bare jeg som trenger pause fra han. Gutten vet nå at tante-Tone elsker å bade like mye som han. De lå leeeenge uti havet, stille.. Jeg så at JT likte det veldig godt. Greit med litt pause fra mamma og pappa 😉

Nyter livet med strand, sol og hav ♡

Uvant

Så det fortsetter dette med JT’s sovehjerte. Mellom 9-10 timers nattesøvn. Herrefred, det er jo bare helt fantastisk. Jeg våkner lenge før gutten hver morgen for ryggen verker, hehe. Dette er så uvant at jeg må sjekke om han puster før jeg står opp.

I går var vi i badeland sammen med broren min med familie. Vi ble lei etter tre timer. Bruker å være sånn faktisk. Mer enn nok det. Men JT koste seg i bølgebasseng og vannsklier, så gikk vi hjem.

Vi dro i spillehallen og prøvde noen karuseller. Ble også en tur på strandbaren utpå ettermiddagen. Der elsker gutten å være. Leker i sanda i skyggen. Ruller og hopper. Mye dusjing 😉

En kveldstur ble det også. Vi gikk på hawaii-bar. Var ikke hjemme før nesten midnatt, så det er lange dager uten noen pause. JT sovnet 00.30 og sover enda nå klokken 09.45. Godt godt godt. I dag skal vi til stranda. Siste dag med sønnen min og lillesøstra mi, den skal nytes i havet. I kveld blir det mat og dans på Göta kanal.

 

Ha en fin dag

Gode netter

Så siden vi tok bort angst-medisinen har JT sovet veldig godt. I skrivende stund sover han enda. Sovnet kl tolv i går kveld. Slik har det vært nå de siste tre døgnene. Herregud det er godt…og uvant 😉 Og helt sikkert godt for JT også. Det er viktig å få ladde seg opp på nettene, både for kropp og hode.

Humøret hans er likevel ikke på topp, men det kommer seg nok etterhvert. Litt hås enda. Men jeg har også hatt det og det varte lenge. Det er godt og varmt her nede, så JT vil fortsatt mere ut når det er overskyet enn sol. Men det forstår jeg godt. I går kveld sto det 39 grader på gradestokken, og det er i skyggen.

Nå har hele familien kommet seg hit. Mamma og to av søstrene mine kom på lørdag. Så kom dattera mi og kjæresten på søndag. Og i går kom min kjære bror med familien også. Det er så koselig å være sammen. I dag blir det nok stranda igjen etterhvert.

JT vil nok ut i dag siden det er overskyet. 28 grader allerede. Bare å nyte. Det blir lite jobbing på meg og JT. Kjenner jeg må ha litt ferie faktisk. Få overskudd til neste skoleår starter. Men jeg har tenkt tanken om det er derfor han er i dårlig humør. For han er jo vant til å jobbe hver dag hele året, mens nå gikk lufta litt ut av meg. Får prøve å øve litt på kjente ting kanskje.

 

Ellers ønsker jeg alle en strålende dag

Ikke i toppslag

Vi finner ikke helt ut av det, men JT har vært ganske grinete siden vi kom hit. Klarer ikke å sette fingeren på hva problemet er. Men han er veldig hås også renner det ut av ene øret. Han har sovet rart og virker uopplagt. Hver natt ca klokken fire har han våknet. Da har han bare sovet i fire-fem timer. Men har sovnet utpå morgen-kvisten og fått litt mere søvn.

Men med en gang det er overskyet virker han å være i toppslag. Da vil han ut og bade. Leker godt da. Men så skriker han mye på natta og utpå dagen. Vi har gitt han paracet, men virker ikke som det blir bedre av det heller.

Så nå bestemte vi oss for å prøve å ikke gi denne angst-medisinen han får. For JT har vært snar-sint og har virket litt misfornøyd så lenge nå. Siden tidlig på året. Legen sa at det var ofte at med denne medisinen kunne man våkne av hodepine eller følelsen av å være fyllesyk. Så vi må bare prøve oss litt frem for å se om det kan være grunnen. Ååååh det hadde vært så mye enklere om JT kunne ha pratet.

Første natta uten medisinen gikk veldig bra. Han får jo melatoninen uansett og sovner rimelig fort. Ikke var han sint som han pleier når han våknet. Så nå må vi bare vente å se.

Var en fin dag i går. Litt sur JT, men vi fikk badet noen timer i havet. Så sendte vi stor-gutta ut så de fikk seg litt ordentlig mat. Jeg, JT og lillesøstra mi gikk en tur ut. Vi havnet litt overalt og det hele endte med kvelds-bading. JT storkoset seg. Ikke så rart det når han fikk bestemme hvor vi skulle og hva vi skulle gjøre;-)

 

Ha en fin dag

Jeg har sluttet å bry meg

Når vi er på ferie har jeg bestandig hatt en ekkel følelse når det gjelder rullestolen. Nesten en slik følelse av å skjemmes. Jeg har følt at alle ser på oss når vi kommer med rullestolen ned på stranda. For med det samme JT ser havet, hopper han ut av stolen og løper i havet 🙂 Mange sperrer opp øynene, sikkert for at de ser at han kan gå. Folk forbinder jo rullestol med mennesker som er lam og liknende. 

Vi må ha den som avlastning. Vi har ikke hatt ferie uten den. For når JT slår seg vrang klarer vi ikke å bære han hjemover. Men vi får mange blikk. Men det er greit nå. Jeg orker ikke å bry meg om hva andre mener. For hvis de hadde vært i våre sko hadde de gjort det samme, det vet jeg. 

Etter rullestolen kom inn i bildet har vi virkelig fått ferie. Gutten er trøtt på kveldene etter mye bading og varmen. Men så vil han ut å se litt på kveldene. Som i går. Da var vi to runder på stranden og på kvelden var vi ute på to turer. JT elsker å dra på strandbaren på kvelden. Der graver han i sanden et par timer. Bamsene blir gravd ned og gutten kaster sand over seg selv. Mye dusjing da 😉

Det er godt å slippe å bry seg om hva andre syns. For det er nok som surrer oppi der fra før. Vet ikke hvorfor jeg plages så fort med disse teite tankene, men de kommer ofte. Men nå kjenner jeg at jeg har klart å gi slipp på denne ene tanken da, det letter faktisk mye. 


Sjekker høyden på palmen 🙂
 

Ha en fin dag

Gode dager

Her har vi fine og rolige dager. Godt over 30 grader i skyggen. Reisen hit til Alcudia gikk over all forventning. Vi hadde fly-bytte i Oslo og måtte vente der i fire timer til neste fly gikk. Vi fant en sofa der som JT fikk legge seg på. Der lå han og skrev engelsk på dataen. Flink gutt.

Det er så godt å være her. Føler virkelig dette er mitt andre hjem. Sikkert mye fordi at her bryr vi oss ikke om hva klokka er. Står opp når vi våkner og bruker god tid på morgen-stellet. Er så godt å ikke tenke på tid og dag. 

JT badet i går og nå er vi på stranda igjen. Nå skal vi ut å flyte litt. Ha en fin dag 

 

Et øy-samfunn i sorg

Et tungt lokk har vært over øya de siste dagene. En stor sorg. Vi har mistet en venn, en kollega. Noen har mistet en kjær sønn, en bror, en onkel. Alt føles trist, man føler bare et stort tomrom inni seg. Et helt øy-samfunn er i sorg.

En blid gutt, som bestandig smilte fra øre til øre, er borte. En gutt som lyste opp rommet når han kom inn med sin godhet. En gutt som bestandig spurte hvordan andre har det. En gutt som hadde veldig mange venner. Alle likte han. Tankene våre går til familien. Vi kan ikke engang forestille oss hvordan dere har det, men vit at vi sørger med dere.

Jeg fikk æren av å jobbe med denne gutten i noen år. Når jeg tenker tilbake på den tiden, ser jeg bare et stort smil fremfor meg, Mikael sitt varme, gode smil.  

Mine små-søstre mistet sin gode venn. En tur-kompis, trenings-partner og sin nære venn. Det har vært mange tårer, mange klemmer og trøstende ord. Ta vare på hverandre. Du vil alltid bli husket kjære Mikael ♡

 

Viktig med en klem

Hvor godt er det ikke å få klage når man har en dårlig dag? Bare å få si til noen at det er en vanskelig dag, at man har vondt en plass. Det synes hvertfall jeg. Bare å få ut en setning som: “jeg føler meg syk” eller “jeg er sliten”? For så å få en klapp på skuldra eller en god klem av dine nærmeste. Det føles godt det.

Jeg tenker ofte på JT i disse settingene. Nå som han har vært urven over lang tid, men ikke kan prate nok til å få klaget litt. Og med mange diagnoser som autisme, psykisk utviklingshemming, øre-problematikk, blære-sykdom, angst og depresjon, så hadde det vært godt å få klage litt i ny og ned.

Men det har han ikke muligheten til. Det plager meg faktisk. Derfor er vi raus med klemmer, kyss og en klapp på skuldra til gutten vår. Vi vet jo hvor viktig det er å bli forstått av de rundt oss. JT får en god klem hver morgen. I tillegg prøver jeg å få han til å forstå at vi ser når han har det tungt. Viser han med bilder og prøver å forklare, og gir han masse kjærlighet. 

Vi ser at han ofte roer seg da. Virker som han ser at vi bryr oss, eller jeg håper hvertfall det. Ofte klemmer han oss hardt tilbake og klapper oss på ryggen samtidig. Det er viktig å føle seg ønsket, forstått og elsket. Det gjelder for alle. Også for barn med utviklingshemning. Uansett hvor langt bak de ligger i utvikling er det kjempeviktig å kjenne på en god klem…litt varme fra dine sine.

JT i sitt favoritt-element. Får liksom ikke nok av dette vannet 😉 Må sikkert åpnes fra pc for å vise film-snutten

 

Ha en fin dag