Så nå er vi vel hjemme. To dagers reise kjennes på kroppen. Godt at det er søndag og fridag. På fredag ble det to fly, så var vi på Værnes. JT var ikke så blid på den første flyturen. Vet ikke hvorfor, men var utilpass og sur. Heldigvis gikk det bedre fra Oslo. Landet sent, ca 23.00.

Den kloke mora, meg, hadde pakket alt vi trengte i en av tre kofferter. Medisinene til JT, toalettmappene og klærne. Gjett hvilken koffert som ikke kom seg til Værnes. Jepp, det var den ja. Så vi måtte dra til søsteren min og kjæresten uten både tannbørster og medisiner.

Tenkte med meg selv at dette blir en forferdelig natt. For JT uten medisiner kan bety søvnløse netter. I tillegg var det et fremmed hus som gutten aldri hadde satt sin fot i. Han er jo veldig skeptisk til akkurat det. Da blir han så nervøs at han kan ule og gråte på timesvis. Så jeg sendte en melding om omstendighetene for å advare de.

Men da gutten så tanta si som kom i mot oss, virket han glad. Vi gikk mot leiligheten og JT fulgte etter. Da vi kom inn, sto onkelen hans å smilte fra øre til øre. Jeg var enda spent på om JT skulle bli nervøs av at det var en ny plass vi skulle inn. Men han siktet seg inn på sofaen med en gang vi kom inn.

Så falt buksa av. Dette er noe JT bare gjør to plasser og det er de to plassene han føler seg trygg og hjemme. Hjemme her og til bestemor. Dette gjør han før han har nådd gangen nesten og det er et trygghetstegn. Når gutten bare vil gå i undertøyet, da trives han og føler seg hjemme. Så vi måtte jo le, for det hadde vi ikke trodd. Der var det greit å være 🙂

Sovnet litt sent pga at det ikke ble medisin på kvelden, men sovnet tungt etterhvert. Sov seg gjennom hele natten og vi måtte faktisk vekke han for å komme oss i kjøringa på formiddagen. Fikk hentet den savnede kofferten på Værnes og kom oss hjem i går kveld. Kattene har kommet seg hjem også, så nå mangler vi bare sønnen min som er på vift i helgen hos en kompis. Her er det regn og vind, men bestandig godt å komme hjem.

Buss, fly, bil og ferje. Knekkebrød og bamser er med uansett 🙂

Ha en fin søndag

I dag vender vi nesen hjemover. Det skal bli godt å komme hjem igjen. Fire uker borte er lenge og det tror jeg vi alle kjenner litt på nå. Men det vil ikke si at vi er lei av syden-livet, blir nok en tur igjen i høstferien en eller annen plass. Sikkert hit ♡

I går var det overskyet, så vi var bare inne mesteparten av dagen. Utpå kvelden gikk vi på strand-baren for å si hadet til vår venn der. Så dro vi hjem og laget dagsplanen for i dag. Dere kan tro gutten ble glad. Det ble dans og jubel i stua gitt. Var i ekstase gutten. 

Er så glad for at vi har muligheten til å reise slik som vi gjør. Mange synes sikkert vi reiser for ofte, men vi leter bestandig etter den billigste måten. Det har vi funnet i Mallorca-utleie.no. Mye billigere enn hotell. Anbefaler det til alle. 

Så i dag når vi ankommer Værnes, drar vi til lillesøsteren min og kjæresten i Trondheim for å overnatte siden vi lander så sent. Blir koselig å treffe de igjen. Er jo ikke så lenge siden vi så dem, men så er jeg rimelig avhengig av disse små-søskene mine så jeg får liksom aldri nok. Hehe de de er nok rimelig lei av at “gamlemor” forfølger dem 🙂

JT og vi har hatt en flott ferie. Må bare takke mallorca-utleie nok en gang for god service. Vi sees neste år igjen 😉 …og kanskje før. Nå blir det godt å komme hjem til vakker-øya og folket der. Nå skal vi sette ut båten og håper på fisker-vær hjemme hvertfall en måneds tid. 

Gleder meg til å se disse babyene mine igjen ♡

Fikk meg en godt gjennom-tenkt tatoering på turen. Veldig fornøyd og føler den er meg ♡

Ønsker alle en strålende dag

Hehe jo det er sant. Snille naboer vi har ♡. Vi ble fri og det betyr krise. Kaviar kan vi være uten, men leverpostei…å nei du. Har vært fri en hel uke og gutten gir seg ikke, spør gang på gang etter knekkebrød med leverpostei. Spiser jo annet pålegg, men INGENTING slår den gode leverposteien.

Så når vi fikk høre at naboene våre hjemme skulle til Mallorca, måtte vi spørre om de kunne ta med seg litt til gutten. Det gjorde de og i går besto dagen av knekkebrød med leverpostei igjen 🙂 Vi møtte de og barna på akvariumet og var der sammen i går. Kjempetrivelig.

Morsomt å se på alle fiskesortene som var der. JT syntes det var fasinerende med de store tankene med både hai, tunfisk, glassmaneter og sjøstjerner. Satte oss ned så JT fikk knekkebrød med leverpostei. Han har virkelig imponert oss med å sitte i ro når vi er ute å spiser på denne turen. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vel tilbake utpå ettermiddagen kom vi hjem igjen. Da ble det litt mere leverpostei du. Gutten bare elsker det. Overskyet på kvelden. Må innrømme at det var godt. Blir jo litt mettet av varmen, det må jeg bare innrømme. Nå er det bare to hele dager igjen, så reiser vi hjem. Blir godt å se barna mine igjen, og ikke minst pusene våre…babyene mine 😉

JT med hatten på og bamsen i handa 😉 En innholdsrik dag for både gutten og oss.

Ha en fin dag

#autisme

Etter ca en og en halv uke var JT lei av varmen. Etter lite søvn hver natt i begynnelsen så ble det nok bare at begeret ble fullt. Varme, mye folk, lite søvn og en litt småsur mamma. Da fikk gutten nok.

Kastet seg rundt og lagde dagsplanen sin selv. Der sto det buss, fly, hotell, bil, ferje. Haha, ikke til å misforstå det. Ble jo litt stressa når jeg så han ville hjem så fort, var litt vel tidlig med tanke på at vi skulle være i fire uker.

Så JT og pappaen fikk en egen morgen-rutine. De skulle innom spillebula før de kom til stranden. Det hjalp faktisk. Det gjorde de hver dag i en ukes tid. Forstår jo at stranden kan bli ensformig for gutten. Men det gikk over heldigvis. Vi tok oss også friheten til å dra til bassenget på hotellet vi bodde på i fjor. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Så nå vil han på stranda igjen. Sikkert godt med et avbrekk. Han er jo veldig glad i vann, men det er mye folk der og det faller ikke bestandig i god smak hos gutten. I dag skal vi til Palma i akvariumet å se på hai og forskjellig. Blir nok spennende for oss alle vil jeg tro.

Nå er det bare dager igjen til hjemreise. Fire uker har gått fort. Men det blir nok godt å få sove i sin egen seng igjen. Borte bra, men hjemme best.

En små-lei JT “furte-spiser” ved kjøkkenbordet 😉

Ha en strålende dag

Ja tenk det. Hva skjer egentlig? Er det varmen? Da flytter vi momentos 🙂 JT sovnet 23.00 og våknet 06.30, så sovnet han 08.00 og våknet 15.00. Måtte inn å sjekke om han pustet inni mellom. 

Det er jo nesten for mye søvn. Men han trenger det sikkert. Han hoster og slimer mye når vi er her. Nesten som om klimaet hjelper han å få løsnet i lungene her. Slik har storebror det også når vi er i varmere strøk. Kan klare seg uten medisiner. 

Men vi har hatt 46 grader i skyggen den siste uka og det er litt for mye for oss alle. Blir ikke mange timer ute da. Altfor varmt. Så det blir maks fire timer så trekker vi oss inn til kvelden kommer. Kjenner jo selv at varmen har slått meg litt ut, og jeg elsker egentlig varme og sol.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Så det ble en annerledes dag for oss siden JT sov så mye. Gikk ut 17.30. Var litt her og der. En tur ned til byen i spillebuler og sånt, så avsluttet vi på vår faste strand-bar med pizza og noe kaldt å drikke.

Nå er klokken 22.30 og gutten er igjen smal innpå øynene. Like før han er i drømmeland. Denne uken er det meldt litt kaldere her. Det er godt. Planlegger en utflukt til før vi reiser hjem på fredag. Tenkte å dra å se på haiene i akvariumet i Palma. Det blir nok gøy.

Alt må prøves 😉

Ha en fin dag

Jeg er litt stolt av vår lille kompis. Han er, som jeg har fortalt tidligere, veldig mørkredd. Så vi var spent da det ble bestemt at vi skulle i dragegrottene her på Mallorca. Det kunne ha endt med at en av oss måtte ha snudd og fulgt JT ut igjen.

Turen dit tok en time med bil. JT liker det veldig godt, så det gikk fint. Det var jeg, mannen min, JT, dattera mi og kjæresten hennes som dro. Så var det tid for å gå ned i grotten. Flere trappetrinn ned og mørkere og mørkere ble det.

Da vi hadde kommet oss ned siste trappetrinn begynte gutten å rygge. Panikk for denne mørke tunellen. Da tenkte jeg at det ikke var vits i å tvinge og så for meg at en av oss måtte gå derifra. Lydene og pusten til gutten ble høyere og høyere mens han rygget. Holdt seg for øynene også.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Men så sa mannen min til han at han kunne få sitte litt på ryggen hans. JT var snar opp dit mens han gjemte seg. Men han er jo blitt stor og tung, så det ble ikke så langt han fikk sitte der. Men det var faktisk nok. Da gikk han fint i kø, så på det som var rundt og alle de fine lysene. Bamsen var med også og fikk se like mye som JT. 

Så var det finalen. I en type sal med vann nederst skulle det komme båter inn. Alle lysene ble slått av. JT stivnet og ble litt urolig. Bablet nervøst i ett. Så kom båtene. Tre stykker som var opplyst. Og den ene hadde et piano på og flere musikanter. Klassisk musikk. Det var veldig vakkert.

Så var det å komme seg ut av grotten som gjenstod. Flere hundre trappetrinn oppover. En sliten JT kjempet seg opp med noen pauser. Så kom lyset i tunellen. Åååh det var en glad gutt som tittet frem fra grotten, med hatten på og bamsen i hånden. Det gikk jo så fint, uten tvinging og masing. Heller ingen gråt. Godt å se at en nervøs JT jobber hardt med seg selv for å komme seg et steg videre.

Ha en fin dag

Da vi startet med møter og opplæring hos autisme-teamet, var trass et stort tema. Husker at lederen sa at JT var en veldig frustrert og sint gutt første gang han møtte han. Det så vi også, men hadde ingen peiling på hvordan vi skulle ta tak i det.

Mye av sinnet kom fra at gutten ikke hadde noe språk eller kommunikasjon. Det ble en stor forbedring da vi fikk bilder å kommunisere med. Men noe av temperamentet ble igjen. Den biten har vi strevd med å bli kvitt. Husker lederen sa at han syntes det selv var vanskelig. For det meste som sto i “boka”, prellet bare av vår gutt.

Mye av sinnet kommer av at han lever seg veldig inn i filmer han ser. Han gråter sårt hvis noe er trist og kan bli forferdelig sint av noen film-snutter. Men så bruker han pc ved kommunikasjon så det blir mye film innimellom. Også når han er overtrøtt så minner han meg om en trassig tre-åring. Alle foreldre vet hvor heftig det  kan være.

Så vi la en plan sammen med autisme-teamet. Ved trass-skriking skulle ipad eller det han hadde for hånden taes fra han. Ofte har JT en bamse i hånden. Og så var planen at på sekundet han sluttet å gråte skulle han få det tilbake. Hvis han da startet å trasse igjen skulle vi gjøre det samme igjen og igjen og igjen. Men JT kunne stoppe og starte på timesvis. Vi ble både svett og kald, utmattet og frustrert. Virket ikke som han ville gi seg med trassen.

Så vi ga litt etter og har ikke orket det. Med lite søvn så har man akkurat nok energi til å overleve dagen med jobb og alt annet. Men nå, etter gode netter, har vi bestemt oss. Nå kjører vi på. Mere overskudd har vi fått på denne ferien, så vi startet med operasjon trass-skriking for tre dager siden. DET FUNKER 🙂 

Han har gitt seg etter en times tid med krangling. Og i går var det nok at jeg strekte hånden min etter ipaden så ble han helt stille. Trengte ikke å ta den, han har forstått hvordan det funker. Føler litt mestring selv jeg 😉  Jeg er glad JT er lett å lese, for av og til er han lei seg og da må vi jo trøste og ikke tro at det bestandig er trass.

Utflukt i går. Bamsene fikk egen VIP-plass 😉

Ha en fin dag