Nå har vi jo fått en katt til i hus, og det er uten tvil ti ganger mer liv. Det merker vi godt. Adidas, som er den største, er en rolig skapning. Han er kastrert og hans hoved-interesser er å spise og sove. Den minste derimot, lille Lothepus, er en liten villmann. Hopper, klatrer, klorer, biter…ja litt annen type. Men så er han jo liten og veldig leken enda, så det blir nok mere ro etterhvert.
Det håper jeg, hehe, for det litt sånn hæla i taket og tenna i tapeten-forhold. Også er det disse knekkebrødene til JT. En eneste stor fristelse med leverpostei-lukt. Kattene er på jakt hele tiden. Ofte må vi lage ny mat til gutten for at en katt eller to har vært å sleiket litt på den. Så her er det bare å passe på.
Adidas tok vare på Lothepus fra første stund. Vasket han og sov med han. Ble litt overrasket over det faktisk. La til og med potene over kattungen når de sov. Så innmari søtt. JT synes mest den minste er en pest å plage. For når endelig Adidas ble rolig, kom det en ny som skulle klore føttene hans og leke. Men det går seg vel til etterhvert vil jeg tro.
JT er dårlig på å si i fra når det er noe eller noen som plager han. Men her om dagen hørte jeg fra stuen: “help me, help meee”. Ja, det går fortsatt på engelsk 😉 Da var det kattene som var på tur mot maten hans. Vi klarte å unngå det, heldigvis. Men bare for at JT var så flink å si i fra. Han fikk masse skryt for det. Det er jo kjempebra at han gjør det, er så mye enklere å hjelpe til. Håper han også føler på det, så det skjer oftere.
Synes JT utvikler noe nytt nesten hver dag. For et par dager siden kom det også nye ord. Makrell og syltetøy, og det så klart at det ikke var noen tvil om hva han sa. Det er så godt at vi hele tiden har disse små skrittene, det trenger JT. Jeg ser at han blir så stolt av seg selv. Han blir litt rak i ryggen og har et lurt smil. Godgutten vår.
Ha en fin dag
