En sta og bestemt gutt

Vi så jo frem til at denne tog-turen skulle bli en lek. At JT skulle gjøre slik han pleier. Sitte å se ut og kose seg. Og det gjorde han også, men ikke så lenge. Da vi hadde sittet på toget i fire av seks timer sørover, da skulle JT av. Med en gang. Kledde på seg i sinne og forlangte at nå var det nok.

Ja, det ble to timer med en misfornøyd JT. Men men, vi fikset det. Så når vi endelig var framme i Stjørdal skulle vi ta taxi til hotellet. “NEEEEIII”, det ville han heller ikke. Herrefred….ja det var godt å finne sengen på hotellet, vi sluknet fort hele gjengen.

Klokka ringte halv sju. Adidas skulle til operasjon kl åtte. Jeg gikk med katten til klinikken og ble der en stund til han var sovnet. Så gikk jeg tilbake på hotellet. Da var JT i full aktivitet. Etter hvert gikk vi på et kjøpesenter. JT ville på lekebutikken så dit gikk ferden. Så begynte han å peke mot hotellet igjen. Ja, for da var jo han ferdig med sitt 😉

Vi klarte å holde han litt ekstra på senteret, men vi var så trøtte så JT vant den kampen. Tilbake på hotellet, der dro han av seg klærne å la seg i sengen. Det hadde vi egentlig ikke tid til, men han fikk ligge å late seg litt da. Jeg måtte hente katten og mannen min fikk dra på JT og alle tingene. JT ville heller ikke nå ta taxi, så det var en svett mann og en sint unge jeg traff på togstasjonen.

Jeg hadde laget til klokkeslett på dagsplanen til JT når toget skulle gå. Halv fem sto det så fint. Men toget var forsinket. KRISE. Da startet tutinga igjen. Gi meg styrke. I tillegg hadde pusen fått skjerm rundt nakken og hadde sydd i øyenkroken. Det likte ikke JT, så da skulle han holde katteburet….mens han hylte og skrek etter toget. Vi var rimelig lettet da toget kom,og hadde en fin tur nordover igjen.

Etter en overnatting til skulle vi nå ferja hjem. Det gjorde vi. Men der satte gutten i gang igjen. Nå skulle han prøve redningsvestene der. Ga seg ikke. Så fant han en lappe med bilder på hvordan man skulle kle på seg denne vesten. Jeg ga han en vest til slutt. Tenkte det var greit at han prøvde, da ble det kanskje stillt en stund. Så da satt han med denne alt for store vesten helt til vi kom hjem. Du JT, du JT…nå blir det godt med litt søvn kjenner jeg 😉