Jeg liker best at JT er ekte, ekte tvers igjennom. Er han glad, jubler han. Er han trist, gråter han. Er han sint, da slamrer han dører. Han legger ikke noe i mellom. Det er ekte følelser døgnet rundt. Han viser oss hvem han virkelig er. Det er jeg så glad for.
Tro hvis han, slik som oss, skulle ha klistret på seg ett smil uansett dagsform. Det hadde blitt vanskelig å finne ut av han da, tenker jeg. Uten språk er det vanskelig nok å bli kjent med han. Så det at han har lært å vise følelser, det er så bra.
Vi friske mennesker er så flinke å gjemme oss bak ett smil. Til og med når vi har det vondt. Syns ikke noe om det jeg. Det er mye bedre om man sier det som det er. Så hvorfor gjør vi det? Blir vi en byrde for andre hvis noen spør hvordan det går, og man svarer at det ikke går så greit? Er det ikke godt å bare si det som det er? Bare være ærlig…
Vi trenger jo ikke være like ærlig som JT 😉 Han høres på lang vei uansett humør. Både latter, sinne og gråt. Men jeg setter veldig pris på at han er som han er. Det blir så mye enklere for oss rundt. Har jeg eller du vært så ærlig, så ville nok folk kanskje kalt oss ustabile. Og kanskje tenkt at vi hadde trengt en psykolog 🙂
Det å få vise hvem man virkelig er, det er nok godt. Kanskje vi alle burde være flinkere til det. Så der har JT en fordel. Han synes ikke det er ekkelt heller. Hvis han blir sint når han er blant folk, hopper han som Donald Duck. Ikke nøye om alle ser. Samme hvis han er stolt av seg selv, da gir han seg selv en skikkelig applaus, og ser på de rundt og oppfordrer de også til å hive seg med 🙂 Jeg synes det er gøy jeg, at han er så åpen og ærlig. Du er en herlig gutt du JT.
Ha en fin dag 🙂
#autismefølelser
