Det går fort i svingene her. Fikk telefon fra sykehuset i dag at de hadde presset JT inn på mandags morgen. Vi er veldig glade for han fikk time så fort, for å gå slik noe lenger unner jeg ikke min verste fiende en gang. Det er ikke greit å være syk så lenge som gutten vår har vært, men fy flate for en tøffing han er. 

Jeg har aldri, som jeg kan huske, hatt vondt i ørene. Men nå når vi var på ferie våknet jeg en morgen og følte meg litt groggy i halsen. Sikkert hatt det for kaldt på anlegget på soverommet. Vel, det startet med sår hals så fikk jeg øre-sting. Hadde sikkert bare 10 til 15 ganger slike “tak” i ene øret, men fytti katta så vondt det var. Det ødela hele dagen min. Heldigvis var det over til neste dag.

Det var sikkert en mening med det, for jeg maste på JT om at han måtte jo komme ut litt, hver dag. Har noen presset meg den ene dagen jeg hadde vondt hadde jeg nok blitt forbanna, for det var skikkelig vondt. Det var da jeg sa til mannen min at vi måtte sette krav om at legene satte i gang noe, for hvis det er slik JT har det hver dag så må jeg bare si at det ikke er noe til livskvalitet for gutten.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Så at jeg fikk kjenne på en liten brøkdel av hvordan JT har hatt det i mange år, var bra. Det blir fort en vane at gutten er syk for oss rundt. Lett å tenke at man gir en paracet og begynner med øredråper så blir det bedre. Men det er jo ikke slik det skal være. Vi har gitt paracet nesten hver dag siden nyttår, det er ikke greit. Så nå håper vi på en frisk gutt resten av sommeren, til legene blir enige om hva som skal gjøres.

Ha en fin dag