Nå blir det godt med langhelg. Det tar på mere enn jeg vil innrømme av og til disse narkosene. Det kjennes når man har kommet hjem og får slappe av litt. I dag var det storebror sin tur. Det går jo rolig for seg og det er ikke behov for det samme som til JT. Men at man som foreldre går og gruer seg til barna sine skal få narkose, er helt sikkert. Det kjentes godt nå i kveld etter vi kom hjem. Man blir ganske utladet.
Så nå er det bare og senke skuldrene og håpe på det blir en stund til neste runde. Å ha kroniske syke barn er en forferdelig påkjenning. Denne klumpen i halsen, steinen i magen og alle tankene rundt er ikke bare bare. Å få narkose er ikke noe å tulle med, kroppen får seg en liten smell etterpå, det ser jeg tydelig på mine gutter.
Jeg har vært borte i et døgn nå. Når jeg kom hjem gikk jeg rett inn til JT. Han var selvfølgelig sengeliggende fortsatt. Men han ble så glad for å se meg. Ga meg kos og sa tydelig: “Mamma”. Så koselig å få en slik reaksjon, for det er ikke en selvfølge å få fra barn med barneautisme. Man kan like greit få en dytt eller et slag med det samme man kommer inn døren. Men jeg fikk en god klem og han sa mamma, så godt.
Nå blir det en fridag i morgen. Meldt veldig fint vær så håper vi kan være litt ute hvis JT er i form. Fredag har gutten opplegg med assistenten, men det blir her hjemme hos oss. Gutten er ikke i form til intens jobbing, men det er godt å bare ha noen som kan avlaste litt. Da er det mulig for oss å koble litt av mellom slagene.
Noen omganger med idiot ble det før narkosen. Jeg tapte med glans :-)))
Ha en fin dag