Jeg har mange ganger skrevet om det at JT liker å skrive på PC. Mest på engelsk, men også noen ord på spansk, italiensk, tysk også videre. I det siste har han begynt å skrive mere norsk, noe jeg er veldig glad for 😉 Men engelsk er det språket han skriver oftest. Noen ganger er det bare et ord, mens andre ganger er det setninger. Denne skrivegleden kan vi takke skriveprogrammet symwriter for.
Når han skriver noe vil han at andre skal lese det opp for han. Slik har det vært lenge. Men nå de siste dagene har gutten begynt å lese det selv, og det til meg. Det er jo så bra. Det kan mange ganger være utydelig, men da hører han det selv og prøver å si ordene flere gang til han er fornøyd. Det er et stort skritt for JT, det å kommunisere uten at vi må si det først.
Han har også begynt å si hva han vil se på netflix. Til og med nummer på episoden han vil se. Det er ikke mange uker siden at vi måtte spørre: “vil du se Plonsters/Pocoyo/Ole Brum…” osv, der han bare svarte ja eller nei. Så det går fremover. JT har endelig oppdaget fordelene med å prate. Da går alt så mye fortere og det blir ingen misforståelser oss i mellom, noe som har vært et problem ofte og fører til fortvilelse for gutten.
Så det går fremover gitt. Det å gå i fra å herme til å prate selv er noe vi har gått og gledet oss til. Vi har vært usikker på om vi noen gang kunne forvente det av JT, men har øvd masse for å gi han en mulighet. Heldigvis for det. Tenker at det av og til føles ut som man øver på bare én ting over år, for å få det til. Men JT har lært meg å ha tålmodighet, heldigvis for det 🙂
Ha en fin dag
#autismekommunikasjon #autismepics #autismeutvikling #autismesymwriter