På flyturen hjem fra Alcudia i sommer, var JT litt uvel. Sikkert både ører og form som var problemet. Han var også klam, men ville ikke kle av seg den tjukke fleece-jakken han hadde på. Humøret ble bare verre og verre, til slutt toppet han det hele med en meltdown. Han hørtes nok på hele flyet.
Vi prøvde å unngå det lenge, jobbet for å roe han ned. Men det gikk ikke denne gangen. Ubehaget var for stort. Slik er det bare noen ganger. Uansett om vi følger “boka” i hvordan å roe han ned, er det ikke bestandig det funker like godt.
Vi hadde en jente og en mor bak oss. Vil tro jenta var 5-6 år. Hun ble så redd. Gråt og gjemte seg hos mammaen sin. Det sa hun også, hulket frem at hun var redd. Hun sa også at hun ikke ville sitte der på grunn av dette. Synes jo så synd på jenta, hun har sikkert aldri sett et barn oppføre seg slik før. En helt naturlig reaksjon tenker jeg. Men det var ikke rom for å forklare dem hvorfor, vi måtte faktisk beskytte oss selv mot denne sinte gutten. Ubehagelig situasjon.
Man kan sikkert si tusen positive ting om spesialskoler og slikt, men jeg tenker at denne situasjonen kunne ha vært unngått hvis man har synliggjort disse barna mere. Og selvfølgelig gitt en forklaring på hvorfor de er som de er. Det er jo min personlige mening da. For hvis alle skal være på spesialskoler blir de jo litt “gjemt” bort. Jeg ser jo effekten av det her jeg bor og på øyene rundt. Barna blir forklart hva som skjer og hvorfor, og ikke minst får de en bedre forståelse for at vi alle er forskjellige av forskjellige grunner.
Jeg tenker enda ofte på denne jenta. Hun fikk ingen forklaring. Men den varte så lenge denne kampen så vi var helt utmattet da det roet seg. Også var vi på tur å lande. Men jeg skulle absolutt ha tatt meg tid til å forklare om så bare litt. Men får håpe denne moren forsto, så jenta fikk prate litt om det hjemme og fikk skrekken ut av kroppen. Dette er opplevelser som sitter dypt hos meg også.
Ha en fin dag
#autismemeltdown
Eg skjønnar deg så godt!
Då min gut byrja på skulen, laga eg ein foldar som vart utlevert i klassen hans (han gjekk på “vanleg” skule 1-2.klasse. Eg ba foreldra lese den ilag med ungane. I tillegg fortalte eg om han på eit foreldremøte. Eg ufarleggjorde dette å vere annarleis.
Foldaren ligg ved til alle som jobbar med han. Den er skreven på “barnevis” og er lett å forstå.
Etter eg gjorde desse tinga har det vore veldig enkelt for oss. Sjølvsagt hjelp det ikkje når vi er på framnande plassar, men tenkjer at viss fleire foreldre er åpne, så kan ein skape meir forståelse og ungane får meir kunnskap om det også.
I tillegg tykjer eg media er flinkare å setje fokusen på annarleisbarna.
Alle foreldre bør i grunn fortelje litt om dette at nokre barn har utfordringar. Kanskje mora til denne jenta kunne fortalt at guten din også var redd?
Klem ❤️
Oppoveriegettempo: så lurt 🙂
Vi har han i vanlig klasse og han var også i vanlig barnehage. Ikke noe annet valg her vi bor. Barna er så inkluderende og snille, stiller spørsmål og lærer. Vi lærer av hverandre med å være forskjellige. Grunnen til sinnet er jo som regel pga psyken, reddhet osv
Vi er støttefamilie for verdens beste Tyra, som har en hjerneskade og cp. I Sverige har de särskola, en egen skole for barn med nedsatte funksjoner. Jeg var så sint når Tyra skulle begynne der, fordi jeg følte at det var å ikke gi henne plass i samfunnet, at det var det motsatte av integrering. Der tok jeg fryktelig feil! Fra å ikke snakke så mye om andre barn, snakket hun nå om “min kompis”. Og best av alt andre barn som så på henne som sin likverdige venn! Hun møtte barn hun lettere kunne relatere til. Hun møtte en skolehverdag etter egne forutsetninger der hun ikke “trengte å integreres”, der hun ikke hadde alle de som var milevis lengre frem i utviklingen, nå var hun på noen områder “best”, og de andre overkommelig langt fra toppen:) dette finnes det jo ikke noe fasit svar på, hvert situasjon er unik, men jeg kommer aldri til å glemme hvordan jeg måtte møte meg selv i døra og innse hvor fantastisk särskolan er for Tyra. Hun blomstret virkelig der!
Sonja: så flott. Som jeg sa så er det nok mye bra med spesialskole 🙂 Men er nok alt etter som… Jeg kjenner mange som går i vanlig skole og medelevene der går ut av skolen med en nyttig ting i ryggsekken. Det er viktig det også. Jeg forstår at noen velger dette, men det er ikke noe jeg ville ha valgt