De første som fikk vite, var fremmede

Det var slik ja. Det var så mye lettere å fortelle fremmede om at JT hadde barneautisme og psykisk utviklingshemming. Vet egentlig ikke hvorfor, men jeg fortalte det til mange før folk her hjemme fikk samme beskjeden. Merkelig. JEG var merkelig. 

Når vi var ute og reiste eller var på sykehus-reiser, da kunne jeg si det. Og det uten å blunke. Men med en gang vi var i nærheten av hjemme, stoppet det opp for meg. Det var da jeg var i denne fornektelsen jeg har skrevet om før. Det ble bare mye verre å fortelle det til kjentfolk. Helt idiotisk, burde jo ha vært omvendt.

Det var noe som var ekkelt over hele situasjonen bare. Det å stå å se inni øynene på folk jeg hadde kjent i mange år og fortelle at JT ikke var som alle andre…. det gikk ikke. Hele kroppen strittet i mot. Var så vanskelig for meg. Jeg så jo at alle visste at det var noe, men jeg tror jeg bare ville gjemme sannheten.

Jeg har bestandig vært veldig sår for dette. Er det enda, men jeg har måtte skjerpe meg. Måtte ha gått inni meg selv og jobbe skikkelig hardt for å åpne meg. Til og med til de som er meg nærmest, familie og venner. 

Nå føler jeg en lettelse…. og en stolthet. Nå er det for meg nesten umulig å være slik jeg var. Når noen har spørsmål, er det nesten som jeg ikke blir ferdig med å forklare om autismen og gutten min. For det er viktig å fortelle om både alt han mestrer og alt han ikke mestrer så godt.

Det er enda veldig sårt tema, det er jo tross alt sønnen min det er prat om. Men det har gått opp for meg nå; det går faktisk an å være trist, men lykkelig. For tristheten har jeg fordi jeg både ser og vet at gutten min aldri blir som de andre på hans alder. Men jeg er likevel lykkelig, for han har lært meg så mye om livet. Lært meg om menneskeverd, og viktigheten om å ta vare på hverandre. Og ikke minst; JT og de andre barna våre gjør oss lykkelige. Joda, det går an å være trist og lykkelig samtidig.


Her er JT i full sving med brekk-jernet hos et vennepar av oss. De kjenner gutten godt, så der trives han ekstra godt 🙂

Ha en fin dag

#autismeåpenhet

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg