Vår-klippen

JT hater å klippe håret, som jeg har fortalt før. Vi må være to stykker eller helst tre. Det er fordi han må sitte i fanget til én, mens den andre klipper. Han er så redd for ørene sine, så er vi tre kan den tredje vike unna ørene når vi klipper der. Tror det har vært traumatisk for han denne hårklippen. Derfor bruker vi flere dager å forberede han på det. Så de siste dagene har jeg nevnt i forbifarten at det er snart tid for hårklipp. Da løper han unna meg mens det kommer ett bestemt nei fra han. 

Før han begynte på skolen måtte vi rett og slett holde han fast under denne aktiviteten. Det er jo ikke helt bra, men så må han klippes i ny og ned. Så etter han begynte på skolen bestemte vi oss for å ikke fortsette med det, heller bare holde han i fanget og prøve å holde fingrene hans unna maskinen. Det har blitt bedre både for han og oss. Men han er veldig redd enda.

Slik er det med disse barna med autisme. De er som regel ikke bare redde, men får angst og begynner å slå rundt seg. Ikke enkelt å klippe da. Og heller ikke enkelt å være JT tenker jeg. Det vi har sett er at JT har begynt å bry seg mer om personlig hygiene og hvordan han lukter og ser ut. Etter han har vært i badekaret så har det nå blitt fast rutine å ta på deodorant og en liten spray av pappas parfyme. Han responderer veldig positivt på at vi sier at det lukter godt av han og smiler fra øre til øre. Han går gjerne bort til andre og vil at de også skal lukte på han da 🙂

Når håret er så langt som nå, irriterer han seg på at hårene kommer borti ørene, disse ørene er svært følsomme skal jeg si dere. Og av og til kan han komme å gi oss tegn selv på at han vil ha det bort. Men når jeg foreslår at vi kan klippe det roper han nei. Hehe ikke enkelt da. Men nå har han jo startet på denne nye medisinen. Er spent på om den kan hjelpe litt på dette også, siden den er angst-reduserende. 

Så nå har jeg satt klippemaskinen på ladding og håper vi får det til i dag eller i morgen. Han bruker jo å synes at det er veldig deilig etterpå. Da tar han hendene på hodet og virker veldig så fornøyd, speiler seg og sier: ” ååååå”. Da er han kjempefornøyd 🙂


 

Ha en fin dag

4 kommentarer
    1. Aah.. den evige kampen om hårklipp ja! Sønnen min har vært likedan, vi har alltid måttet unngå klippemaskin og kun bruke saks. Men for 1 mnd siden var jeg fast bestemt på at han måtte prøve maskinen. Viste på søsteren hans at den er ikke farlig eller vond ved å sette den rett på hånden og tom kinnet hennes. Han fikk låne tlf min og det hele gikk som en lek, med litt klaging på bråket så klart og at han fremdeles mente den er farlig :p Håper det går seg til for JT <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg