Satt, som vanlig, en kveld å tenkte gjennom forskjellige ting. Både om det ene og det andre. Tenkte mye på juli mnd 2016. Det var da jeg startet å skrive. Åpnet meg, og det mere enn jeg følte meg komfortabel med. Men det var jo en grunn for det. En veldig viktig grunn faktisk. Jeg ville at alle som leste mine tanker skulle forstå JT, eller alle barn med diagnoser som gjør dem litt spesielle, bedre. Og kanskje ikke bare han/de, men også oss foreldre.
Siden jeg før var veldig lukket, tenkte jeg jo at jeg neppe var alene om det. Men det er et sårt tema, ikke bare at JT har autisme, men også alt rundt. Alle spørsmål, alle blikk, alle kommentarer og ikke minst de kampene vi som foreldre har. Både i hverdagen og med kommune osv. Når man tier om det, får man heller ikke forståelse.
Så jeg er litt spent på om noen har fått en nytt syn på disse barna. At noen av dere har tenkt anderledes eller kanskje opplevd noe selv når dere har truffet på noen i samme situasjon? Eller når dere har møtt JT. Hadde dere noen tanker som dere kanskje ikke har hatt før? Har dere ett annet syn på slike barn og deres foreldre? Har dere mer forståelse? Har det hjulpet at jeg har delt? Det er faktisk viktig for meg å vite 🙂
Så nå håper jeg at dere kan dele det med meg. Gjerne under bloggen min på kommentar-feltet. Du bestemmer selvfølgelig om du/dere vil være anonym, det har ingen betydning. Jeg vil bare vite. Nå har jeg prøvd så godt jeg kan å fortelle dere om både positive og negative ting, så jeg håper at dere kan dele tilbake til meg igjen 🙂 Sitter å venter spent.
Ha en fin helg alle sammen.
God helg 🙂
Iselin Renée: god helg til deg også 🙂
Jeg er så glad for at dere valgte å være åpne! Å engste seg i ensomhet kan gjøre byrden langt tyngre å bære. Klem til deg, og god helg! <3
Tone Iren Holmen: tusen takk. Ja er bedre å være åpen, det har jeg lært nå 🙂
God helg