I dag er det den store dagen før dagen. Dette er den viktigste dagen for JT. Alt må gå stille for seg og vi må være rolige vi rundt han. I morgen skal han i narkose, og dere vet hvor redd han bruker å bli. Vi bor jo på denne øya, så vi må reise i kveld for å nå timen i morgentidlig. Vi skal ta denne berømte hurtigbåten og da vet JT akkurat hvor han skal. Sist ble det et forferdelig liv og det så ikke ut som vi skulle nå båten. 

Men det roet seg veldig like før, og båt-turen gikk over all forventning. Han satt ikke akkurat å jublet, men var rolig og stille. Tankefull, det var det jeg så han var. Lurer ofte på hva han tenker på, for er det noe han ikke liker ser man det tykt utenpå han at han gruer seg så fælt. Man kan liksom se at han er skikkelig lei seg, med et tomt blikk i luften. Kan hende vi bare tar ferja og kjører rundt med bilen, vi får se hva som blir best.

Av og til tenker jeg at i slike situasjoner har det vært best å utelukke bilder og dagsplan. Men da blir han også veldig usikker, så vi bruker å vise han hva som skal skje. Har prøvd uten, men da har han blitt enda mere urolig og redd. Vanskelig å vite hva som blir best for gutten. Men så er det jo slik at han trenger å vite, like mye som at han trenger å lære det å takle ulike situasjoner. 

JT er blitt en stor gutt og det er nok mere viktig nå enn før at han får vite hva som skal skje. Vi setter ikke opp sykehus-bilder og slikt, for det er jo ikke før neste dag, men bilder av båten og hotell. Så prøver vi å kose oss denne kvelden med litt film og litt godis, bare for å lette på stemningen. For han vet hva han må neste dag. Dette har han gjort mange ganger nå.

Det som er litt koselig denne gangen, er at JT får besøk når han våkner opp av narkosen. En venninne av meg og hennes sønn skal komme innom. Denne gutten liker JT veldig godt, han går i barnehagen. Vet ikke hva det er, men jeg er sikker på at gutten kan lese tankene til JT. Har opplevd flere ganger at han har rettet på mora si og sagt: “men han er ikke lei seg, nå er han glad”, når JT lager lyder. Og han har bestandig hatt rett. Jeg blir så flirfull av å tenke på det. Og den gangen han skulle spørre JT om han ville ha is og ikke hadde fått svar: “JT sa ja med den stille stemmen sin”. Var ikke det flott sagt? En kjempegod gutt som JT er så heldig å ha som venn 🙂

Neste uke er siste uka bassenget er oppe. Håper at JT blir frisk nå så han får nyte den. Åpnes ikke før etter høstferien igjen.

Ha en fin dag