Når skrekken ødelegger for kommunikasjonen

Mange gang når det har roet seg i huset sitter jeg og funderer over en del ting. Det kan være mange ting jeg lurer på. Noen ganger om ting som har skjedd akkurat den dagen og andre gang bare spekulerer jeg generelt over JT og hans utfordringer. Hodet er aldri tomt for tanker. Men det er kanskje slik for de fleste, hvertfall hvis man har mye å tenke på.

Vi har sett at JT er redd mange ting. Det stopper oss i å leve livet fullt ut. Vi unngår ting som gjør han stressa, og det kan være ting som for andre er helt normalt uten å vie det en tanke. For han blir ikke bare redd, han blir skrekkslagen og får angst-symptomer. Trenger ikke å være så galt før det trer inn hos han heller.

Her en dag kom han inn på kjøkkenet, rasende som få. Hoppet og skrek. Jeg opplevde det som at han var veldig sint og jeg skulle få skylda. Han kom i mot meg med fart og de store armene hans grep rundt meg. Ja da ville han banke meg nå da, tenkte jeg. Dette skjer ganske sjeldent nå i forhold til før, så jeg ble litt paff. Strammet meg opp, tok han unna og ga han kjeft…rett og slett. Men han var så sint at jeg vet ikke om han egentlig var til stede. Sa med han at han måtte prate så jeg kunne forstå hva det var som plaget han.

Han sprang på rommet sitt, men da med en sår gråt. Helt ærlig ble jeg såpass irritert på han at jeg lot han ligge der å gråte, orket ikke å følge etter han. Ventet en god stund, måtte roe meg selv ned først så jeg kunne takle situasjonen i tilfelle det skulle eskalere igjen. Tok meg en skikkelig fem-minutters. Så labbet jeg meg bort til rommet hans. Da så jeg hva som var problemet.

Lyset på rommet hans virket ikke. JT er så innmari mørkredd for tiden. Så det var bare derfor. Han ble så redd at sinnet tok over, og når det skjer glemmer han at han kan prøve å kommunisere eller bruke bildene vi har. Merkelig, men slik er det bare. Skrekk gjør jo noe med oss mennesker, også takler vi det på forskjellig vis. JT takler det veldig dårlig, så dårlig at den som står nærmest av og til kan få seg en omgang med juling. Men når jeg fikk bytta lyspære tok det to minutter før han kom inn i stua, dansende som en ballerina med et godt smil. Ikke greit å være redd, det skal være sikkert.


 

Ha en fin dag

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg