Innlevelsen

Å se på film er ingen dans på roser. Spesielt tegnefilm. Det er tusen følelser i løpet av noen minutter. JT lever seg så inn i noen av filmene han ser, at av og til lurer jeg på om det er bra. Vi er jo ikke sikker på om han kan skille så mye mellom film og virkelighet. Noen ganger må vi rett og slett bare avslutte filmen han ser.

JT har blitt flink å se etter ansikts-uttrykk. Men det kan by på problemer også. Slik som disse mikke mus klubbhus-snuttene. Der er det mange ting som gjør at en eller annen figur blir lei seg eller blir redd. Da blir JT også lei seg og redd. Det kan nå ett slikt høyt nivå at tårene triller og han gråter høyt.

Det er snart gjort å bare gi han beskjed om at han må ta det med ro, for det er bare en film. Men det virker det ikke som han synes er nøye. Det verste er at han søker opp de samme “ekle” episodene gang på gang, nesten som om han har ett håp om at det skal ende annerledes neste gang.

Jeg kan jo ikke vite sikkert hvordan JT tenker når det gjelder dette, men jeg har prøvd å “overvåke” han under de verste tilfellene. Men jeg finner ikke ut av det. Hvorfor oppsøke noe han egentlig ikke vil se? Noe som får følelsene til å vrenge seg i kroppen hans? Vet ikke. Vanskelig å vite. 

Det er ikke bare negativt da. Noen ganger ler han så mye at alle vi andre også må le. Det triller av han, og man kan høre at etter ett latteranfall er han så sliten på slutten, nesten som han ikke har pust igjen. Morsomt å høre på. Ofte er det mest morsomt å se på Bernhard, han er så uheldig og det er mye knall og fall. Det er gøy det.

Så det er mye følelser inni denne gutten. Det er nok viktig for han å lære seg hvordan han skal takle alle disse følelsene. Det vet vi jo selv hvordan det er hvis vi har sett noe kjempegøy, vi vil gjerne fortelle dette til noen. Det gjør vi som regel også. Men det kan ikke JT. Det kan også være grunnen til at han har vanskelig for å tone seg ned. Ikke vet jeg, må bare gjette meg frem. Blir litt “fomling i mørket”.


Bedre er det å være ute, ikke så følelses-laddet da. Da er det utforskning på høyt nivå 😉

Ha en fin dag

#autismefølelser

2 kommentarer
    1. Kjenner meg sååå igjen her 😊 Tenk at det er fint heller når gutten din viser disse følelsene, empati må læres uansett om man er autist eller ikke 🙂 Og det som er så fint er at de faktisk har de samme forutsetninger for å lære det om vi foreldre er flinke til å vise følelser og å validere følelsene til barna våre ettersom de kommer på løpende bånd 🙂
      Bernard er tingen for latterkick her i gården også, og Booba 🙂
      Da stimmer han og holder på til han er høy som et hus, men etter noen års trening nå så vet vi at han kan “snues” og landes igjen 🙂
      Fin blogg du har 🙂
      Håper du tar en titt innom vår også:) Klæm fra Monica

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg