Det er tusenvis av farer rundt omkring, det mener hvertfall JT. Så vi må bruke en god del tid og tålmodighet på disse tingene da. Bli kjent med disse “farene” i et behagelig tempo. Og det kan ta tid. JT synes det er greit at vi støvsuger med sentralstøvsugeren, men den lille er skrekken selv. Har vært det lenge. Løper og gjemmer seg når den blir startet.
Men nå i helgen var han å tok frem den skumle, lille tingen selv. Startet den og støvsugde hele rommet vårt. Rart det der at han kan være så redd, men når han har bestemt det selv er det greit. Så støvsugeren har altså gått hele helgen. Men hvis jeg skulle holde den, gjemte han seg.
Vi har jo prøvd å ha det travelt med å vise at ting ikke er skummelt. Bare for at vi synes det er unødvendig å være så redd, men det kan bli verre da. Da kan han begynne å puste fort og nesten få anfall. Så det er bare å ta det rolig og la han ta det i sin egen fart. Det kan være filleting for oss, men en stor greie for han.
Merkelige greier. Men jeg tror han forbinder ting med hverandre. Slik som at hurtigbåten betyr sykehus. Vi har jo prøvd å dra til byen uten å dra på sykehuset. Har vært i svømmehallen i stedenfor, men likevel er det dette sykehuset som blir satt i fokus. Sikkert for at det er mest der vi har vært.
Det er viktig å ta hensyn når noen er så redd som dette. Når pulsen hopper opp og pusten er ukontrollerbar. Da er du ikke bare litt redd, da er det skrekk og gru, som ett mareritt. Så det å plutselig oppleve at JT tar fram støvsugeren, føles som en vinn-situasjon for oss. Kanskje andre synes dette høres rart ut, men så er det sånn da. Vi må bare ha tålmodighet med gutten, så han ikke går rundt å er unødvendig redd hele tiden.
Ha en fin dag
#autismebekymringer
