Slutte å hjelpe

JT trenger mye hjelp. Motorikken hans er ikke så god enda at han får til ting som andre ti-åringer. Slik som yttertøy, det er en stor utfordring. Det blir for klumpete liksom. Og det gjelder nesten alle ting som skal utføres. Det å gi han håndledelse har vært en selfølge i mange år.

Jeg vet jo at det beste er å la han få tid å prøve selv, ha god tid til at han gjør mest mulig selv. Men så er det denne tålmodigheten da. Den er ikke så ofte til stede, for å si det sånn. Men som alle andre har jo vi en klokke som skal følges, så da blir det sikkert gitt for mye hjelp. Den klokka har jeg mang en gang ville ha kvittet meg med. Den lager krøll og stress for oss. 

Og med lite søvn, er ikke kompisen vår så veldig tålmodig. Så ofte ender øving på selvstendighet i sinne og frustrasjon. Da blir det automatisk at vi hjelper han for å ikke nå et utbrudd vi ikke kan håndtere. Vanskelig å finne en mellomvei der.

Vi har fått instrukser om hvordan opplæringen skal foregå. Gi håndledelse når det trengs, men la han gjøre mest mulig selv, la han føle mestring i flest mulig situasjoner. Lettere sagt enn gjort, men vi prøver. Det er vanskelig å gjøre det rett, for alt kommer an på dagsformen til JT. 

Hvis vi i tillegg skal ha i bakhodet at han ligger i gjennomsnitt på fire år, blir det jo en del hjelp man må gi. Men i tillegg til det, skal vi tenke at han er ti år. Blir frustrert, vanskelig å finne en oppskrift på alle ting som skal utføres. For det er ikke noe tvil om at JT spriker veldig i alder, noe er han kjempegod på og andre ting vil jeg si han ligger langt bak på.

Men jeg ser at den største utfordringa er denne klokka da. Det å forholde seg til f.eks ett friminutt på ett kvarter, det er ikke bare bare. Så det jeg tror vi må gjøre er at vi glemmer klokka. Vi må bare slutte å ta hensyn til at nå skulle vi ha vært der eller der. Blir nok enklere for gutten vår da. Vi ser jo at det ikke er ett problem når vi har god tid. Så får det bare være slik en stund.

Hvis vi skal gi han minst mulig håndledelse, så er nok dette det vi må forholde oss til. Så i fra nå av skal jeg rett og slett kutte ut tidspresset. Så får det bare stå til. Da tror jeg nok at vi får en mindre stresset og frustrert gutt.

JT i full konsentrasjon med leire. 

Ha en fin dag

#autismestress

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg