Dykkebriller

 

Alt som skal på hodet, slik som briller, caps, solbriller og lignende, tåler ikke JT. Han blir skikkelig sint når vi maser om det. JT fikk briller for noen år siden, men vi har enda ikke fått de på han. Det å ha noe liggende på nesen og bak ørene, er ikke noe han tolererer. 

For vi har prøvd, i mange år. Spesielt med brillene. Han har +3,5 på begge øynene, men nei. Går ikke, rett og slett. Ett forferdelig liv, bare vi viser han de. Samme med caps, bare glem det. Det er jo ett problem på sommeren.

Men han liker å kle seg ut. Mammas store solhatt går greit. Den er så stor at det ser faktisk morsomt ut;-)  Men han får gå med den likevel. Bedre det enn å bli solbrent både i og rundt øynene.

Men så har vi jo begynt med denne svømminga i hallen nå da. Og jeg ser hvor mye jeg kan strekke han med å bare lokke med svømmetimene. Han er jo like mye under vann som over. Er det vann inni bildet, gjør han det meste for å få komme seg dit. Men akkurat disse dykkebrillene, som sagt: bare glem det 😉

Men her en dag, i bassenget, prøvde vi igjen. Han satte båndet bak hodet, og hadde brillene oppe på panna, svømte med de slik en stund. Så prøvde han, de kom over øynene. EKKELT;-), så de for opp på pannen igjen. Han likte ikke dette vakumet over øynene. Men jeg så at JT hadde et ønske, han hadde et glimt i øye denne dagen. 

Plutselig kom brillene på igjen, og der var han under vann gitt. Med brillene på 😉 Det gikk, faktisk. Og hvis det er mulig, tror jeg gutten fikk mere vannglede enn noen gang. Resten av timen var han mer under vann, enn over. Tok skikkelige svømmetak, smilte fra øre til øre, når han endelig kom opp. Holdte pusten lenge, lengre enn noen gang.

Kanskje det virker rart at jeg er så utrolig stolt over JT pga dette. Men ingen vet hvor mye vi har prøvd. Kanskje dette er starten på noe nytt. Som å begynne å bruke brillene vi har hatt over ett par år. Kanskje caps også. Hvem vet, men for oss er dette en bragd. Han mestret noe han har fryktet i mange år. Slike småting gjør at jeg ser at det nytter å jobbe hardt, å stå på. For akkurat dette har jeg ikke trodd skulle skje 🙂

Ha en flott dag

#autismemestring

3 kommentarer
    1. Hmm lurer på om jeg har autistiske tendenser?
      Når jeg var liten så kunne jeg bare glemme å gå med armbåndsur. Hatet det.
      Når jeg ble gift så sleit jeg skikkelig med gifteringen. Men vente meg til den, men “tuklet” mye med den og savner den absolutt ikke nå!
      Er også vanvittig glad i vann og tilbringer gjerne mere tid under vann enn over.
      Kanskje det er en autist i mange av oss? 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg