Blir det for “alvorlig” eller skoleaktig, mister vi han med en gang. Alt må øves inn under lek. Så lenge vi har det gøy, går det av seg selv. Da kan vi til og med bli overrasket, plutselig se eller høre noe nytt.
Vi har jo prøvd med denne “bord-treningen” over mange år. Men JT takler det ikke. Han fyker opp og blir sint som få. Så vi måtte finne en annen måte å lære på. Så nå får han sitte på gulvet om han vil, er vel ikke nøye så lenge ting går inn, eller?
For det å ha det gøy, ja det er livet. Kile, tulle og le, da responderer hvert fall min lille kompis mye bedre. Da får jeg øyenkontakt, da får jeg det jeg er ute etter. Dette er jo utrolig viktig hvis man skal komme seg noen vei.
Men JT liker ikke å fokusere på én ting over tid. Så det er ofte at vi er innom fire forskjellige ting på en time. Det må han bli flinkere på, men han blir jo lett sint, så for å ha fine dager så blir det slik da. Ser at han etter hvert blir mere tålmodig, det bare tar tid.
Alt vi gjør sammen blir uansett “pedagogisk”. Til og med når vi ser film, klarer jeg og snu det til en type læring. Det blir jo en livsstil dette, når man har gutten rundt seg hele tiden. Og for at vi skal kunne ha det trivelig sammen, må jeg tenke alternativt. Da holder jeg både JT’s og mitt humør oppe.
Vi har jo begge to dager der vi kanskje er litt leie av hverandre. Det er vel helt naturlig når vi er sammen både på skolen og hjemme. For å “overleve” må vi ha det litt “løst og ledig” på slike dager da. Vi er jo mor og sønn, og trenger å kjenne på det. Det tror jeg er viktig hvis jeg skulle kunne fortsette i denne jobben.
Derfor er det så flott for oss å ha denne svømmehallen. Der løsner alt. Ja, alt faktisk. Øyekontakt, sam-lek og ord. Det er så godt når vi har slike dager, uten misforståelser og temperament.
JT flyter som en kork 🙂
Ha en fin dag
#autismelek