Ja, jeg føler at den tiden har kommet. Det tar faktisk mye tid og energi å skrive om dette temaet, som for meg er veldig sårt. Om det ikke blir det siste innlegget, så blir det hvertfall en god pause. 

Men først vil jeg si noen ting. Målet med å skrive var å skape forståelse for disse barna, som kan så mye mere enn de viser. Også det å skape forståelse for oss foreldre. Det har jeg oppnådd, føler jeg. Hvertfall på øya mi og til familie og venner. Veldig viktig for oss dette.

Jeg vil takke alle som har tatt seg tid til å lese og ikke minst dele. Dere kan selfølgelig fortsette å dele hvis dere vil. Jeg er så takknemlig for delingene, det har skaffet meg mange kontakter med andre familier i samme situasjon.

Jeg har fått så mange gode ord på veien, både på meldinger og på telefon, og mange gode klemmer.Det varmer mere enn dere vet. Jeg føler at jeg har fått ut det viktigste om diagnosen og ikke minst om JT. 

Så tusen takk alle sammen. Dere har vært fantastiske. Så får vi se om jeg kommer tilbake. Klemmer til alle ♡♡♡