Satt å tenkte på en dag hvor langt vi har kommet med det. Dere aner ikke hvor mye tid vi har brukt på denne jakten. Det er jo et kjent fenomen at disse barna med autisme ikke er så god på å gi øyekontakt. Det er nesten som de ikke ser vitsen i det.

Da JT var mindre, unngikk han å se både oss og andre i øynene. Rart det der. Ville ikke uansett hvor mye vi prøvde. Så heller rett forbi oss. Så det er ikke rart at mange tror han ikke får med seg alt som blir sagt. Vi er jo vante med å se på hverandre når vi kommuniserer. Det blir lett at man snakker over hodet på disse barna når de ikke gir oss blikket sitt.

Vi hadde en dame som jobbet litt med JT når han gikk i barnehagen. Hun skulle lære oss om Karlstad-metoden, denne blir ofte brukt på barn med down syndrom. Hun brukte mye tid på å lære JT turtaking, gi øyekontakt og tegn-til-tale. Det gikk sakte på den tiden med JT. Var ikke så interessert.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men så begynte vi etterhvert å få litt øyekontakt når vi sto fremfor speilet. Vi lagde grimaser og hadde det gøy. Plutselig oppdaget han at dette ville lønne seg. Sakte men sikkert ble det mere av det. Det har blitt så bra nå, at hvis JT kommer og henter oss for å få hjelp til noe, så er det han som starter prosessen. Hvis jeg sitter opptatt på pc-en eller på mobilen, bøyer han seg rundt og søker etter blikket mitt. Og når han får kontakt, kan han vise meg ett bilde eller prøve å si med ord hva han ønsker. Er ikke det bra?

Vi er så fornøyde med at vi har kommet dit. Men vi er langt i fra målet enda. Han kan den dag i dag velge ut hvem som er verdt hans blikk. Ja han gjør forskjell på folk den gutten 😉 Det må vi øve mere på. Men vi er på god vei. Dette må JT øve på hver dag faktisk. Hvis vi glemmer det av, så legger han det fort i fra seg. Tror ikke han liker det så veldig godt, men han gjør det likevel.

Speilet har vært en god hjelp for å oppnå øyekontakt.

Ha en strålende dag 🙂

#autismeøyekontakt #autismenonverbal #barneautisme