For det har vi lært, at vi ikke må gi oppmerksomhet ved dårlig oppførsel. Det er ikke bestandig så lett skal jeg si dere. For den dårlige oppførselen ender av og til i at vi blir angrepet. Ikke så ofte nå som før, men det skjer. Det er lett når det blir sutring og dører som smeller igjen, men når det går lengre må vi faktisk beskytte oss selv.

Ja for JT kan bli så frustrert og sint at målet hans er å “ta oss”. Da kommer han etter oss og slår, kliper og biter. Har faktisk ikke tallet på hvor mange ganger jeg har blitt bitt, og det såpass at det har gått hull på huden. Forferdelig vondt, og som de fleste ville ha reagert blir man både skuffet og sint. Det skjer så fort at det er såvidt jeg har tid å beskytte meg.

Så jeg prøver og holde meg rolig, distrahere han mens jeg prøver å finne ut hva som er årsaken. For det nytter ikke å bli like sint som han, det preller bare av han. For da er han så sint at han ikke klarer å roe seg på egen hånd. 

Da er det greit å vite om denne temerament-stigen autismeteamet har pratet om. 0 er helt rolig, 1 er ubehag og sutring, 2 er gråt, dytting og stort ubehag, 3 er fyrverkeri med slåing, biting og lignende. Disse punktene kan komme ved sykdom, misforståelser og når vi presser på med jobbing. Målet er å aldri havne på 3, for da er det faktisk for sent å komme seg unna det.

På 0 og 1 kan vi jobbe med JT. Strekke han forsiktig mot nye mestringer. Når han når 2, blir målet å stoppe opp og finne ut hvorfor dette skjer. Har han vondt? Har vi misforstått hverandre? Krever vi at han skal klare noe han faktisk ikke klarer uten hjelp. Ja dette er vanskelig, men veldig greit å kunne. Spesiellt ved sykdom og jobbing. Men vi kan jo få lov å tenke oss ihjel, det blir jo en gjette-lek.

Som regel finner vi det ut etterhvert. Av og til forseint, men ikke bestandig heldigvis. Bare det å ha en stein i skoen kan utvikle seg til å bli en 3’er. Unødvendig å bli så sint over det, tenker kanskje mange, men det er bare slik da. Sikkert den frustrasjonen over at det gjør vondt, og han vil ha hjelp til å få den bort. Men vi er jo ikke tankelesere noen av oss, så han må lære seg å ta det rolig og prøve selv.

Jeg lærte hvertfall å tenke annerledes når jeg fikk vite om denne stigen. Og den har hjulpet meg mye med å forstå JT bedre. Han blir ikke sint uten grunn, så hvis han viser ubehag er det bare å begynne å lete 🙂

JT liker å få arbeidsoppgaver. Her vasker han jacuzzien til vinters 🙂

Ha en fin dag