Samvittigheten (+ liten oppdatering på JT)

Ja, den ja. Den kjenner jeg veldig godt. Spesielt når det gjelder de andre barna våre. For det er jo slik at det ikke har vært så mye tid til de etter JT kom til i denne verden. Vi har jo tre andre barn oppi dette. JT tar jo ikke all tiden alle dagene, det har også vært på grunn av arbeidssituasjonen og søvnmangelen vi hadde før. Stedattera mi har vokst opp til sin mor, men hun har nok kjent på at vi ikke har vært til stede for henne bestandig likevel. Dattera mi har nok fått kjent på det enda mer. Hun har vokst opp i ett hus som storesøster til to kroniske syke småsøsken. Og samme med sønnen min, han har også fått kjent på det.

Det som er godt er at vi og barna våre prater godt sammen, og jeg tror vi er ganske åpen med hverandre. Jeg har jo hatt denne samtalen med de alle tre, dette med at vi som foreldre prøver så godt vi kan. Jeg har fortalt at vi har dårlig samvittighet over dette. Heldigvis er de såpass gamle at de ser og forstår. Likevel har det vært viktig å prøve å gjøre ting sammen med de alene, for det å ha litt alenetid sammen med hver og en, det er viktig.

Jeg og dattera mi har vært på konsert sammen, ligget på hotell og kost oss sammen. Mens sønnen min er kjempefornøyd hvis jeg øvelseskjører med han. Da er vi alene og prater litt om alt. Ste-dattera mi bor ikke her på øya så henne ser vi ikke så ofte. Men vi bruker å prate på telefon og prøver å besøke hverandre av og til. Hun har jo fått barn selv og har mer enn nok med å være mor, stemor og kjæreste 🙂 Så vi har i tillegg fått den æren av å bli besteforeldre, det er vi stolte av 🙂

Men det jeg vil si er at jeg er så stolte av dere alle tre. Dere har blitt flotte, snille, omtenksomme mennesker og vi er super-glade i hver og en av dere. Jeg er så stolt av alle barna mine, for alt de oppnår hver dag. I bloggen skriver jeg mye om JT, men det er på grunn av autismen. Jeg har ikke glemt de andre. Og det vet de heldigvis, men hvem vet hva andre tenker 🙂

Oppdatering på JT: kl er 08.55 , og JT sover i en dyp søvn. Vi fikk være med begge to ned til operasjons-salen. JT fikk beroligende i mårrest, og den hadde full effekt før narkosen. Det gikk rolig for seg. Så nå sitter vi og venter…..

Ha en fin dag alle sammen

 

 

    1. Hei Anita.
      Lenge siden jeg både har sett deg og pratet med deg. Men jeg har lest blogginnleggene dine titt og ofte siden vi ble venner på fb. For meg virker det som du gjør en ufattelig god jobb som mor. Dårlig samvittighet tror jeg er et morssyndrom som vi dessverre har uansett. Barn ser og forstår mer enn vi aner så jeg tror nok de andre barna dine forstår hvorfor JT trenger mer av din oppmerksomhet. Tvil aldri på den gode jobben du gjør. Og tusen takk for at du deler. Stor klem fra Tonje i Trondheim❤

    2. Tonje Stoksvik Holmgren: tusen takk for fine ord. Så koselig at du leser bloggen. Ja nå er det mange år siden vi traff hverandre. Det skulle vi jo ha gjort noe med 😉 Ønsker deg og dine en flott kveld

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg