Det var ubehagelig det, at denne fremmede kvinnen ville ha bort JT da vi satt og spiste frokost på ferie. Det er ett par år tilbake, men det føles som i går. Slike opplevelser vil ikke gi slipp på meg. Det er så ekkelt.

Vi hadde bestilt en ferie med all-inclusive. JT var ikke i da, som nå, så glad i store folkesamlinger. Men vi måtte jo få i oss mat. Fikk han med oss inn i spisesalen, det begynte bra. Ja det gjorde det, han var med å hentet mat til seg selv og hadde også tid til at vi fikk plukke med oss litt næring.

Satte oss fint ned og begynte å spise. JT ville bare ha frukt så han ble rimelig fort ferdig 🙂 Vi derimot hadde litt mere på tallerkenen. Så klart ble det sånn at når JT var ferdig, så var ALLE ferdige. Sjefen vet dere 😉 Vi prøvde å være strenge, sa høyt i fra at vi måtte sitte litt til. Han må jo lære seg å vente litt på andre.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Alle rundt så at vi hadde en kamp, JT la seg på gulvet og begynte å grine…HØYT. Vi prøvde å få han til å sette seg på stolen, men gutten er stor og sterk, så han ble liggende på gulvet han gitt. Så kommer vi da i situasjonen der denne kvinnen kom inn i bildet. Dette hadde da vart i tre-fire minutter.

Hun satt på bordet ved siden av oss med sine to barn. Og mens JT lå på gulvet disse minuttene, hadde han visst nok vært borti stolen hun satt på. Oi oi oi, krise tenker jeg. Hun ba meg fjerne JT. Helt automatisk ble jeg helt i fra meg og ba om unnskyldning. Hun bare snurpet i sammen leppene, ville ikke godta unnskyldningen engang. Herregud menneske, ser du ikke at jeg prøver? Barna hennes så også stygt på JT

Det ble ikke frokost på oss den dagen, vi gikk faktisk. Jeg har tenkt i ettertid at når JT ikke driver på med selvstimulering, så ser han normal ut. For han vugger ikke, eller har andre ting som er så synlig. Han har hendene framfor ansiktet, danser med de, men ikke hele tiden. Så dette kvinne-mennesket trodde kanskje han bare var en bortskjemt unge. Ikke vet jeg. Men jeg har aldri fått meg til og sagt noe sånt selv: “fjern barnet ditt”. Jeg ville kanskje ha flyttet meg litt bort med stolen eller noe, men aldri bedd noen om å fjerne barnet sitt. 

Det er så mye bedre å være ydmyk, spørre litt, være forståelsesfull. I går traff vi en mann her vi er nå. Han hadde fire barn med seg på ferie. Det tok ikke lang tid før han spurte mannen min om hva det var. JT lagde mye lyd i bassenget, han var så glad, klarte ikke holde følelsene inne. Jublet og svømte. Jeg vet at hans barn får en forklaring på hva og hvorfor, for han var så interessert, så nyskjerrig. Hans barn får en ryggsekk som ikke andre barn får. Bare for at han, som voksen, turte å spørre. Jeg velger å alltid huske han, også velger jeg å glemme dette kvinne-mennesket.

Ha en fin dag 🙂

Dette bildet er fra i går, vi tok hestedrosje hjem til hotellet. Der er smilet, så godt JT, at du smiler sammen med oss 🙂