Ja det er den, så høy at vi sliter med å se når det er så vondt at det er på tide å ringe lege. JT har hatt utallige ørebetennelser, men sjeldent gir han uttrykk for at det er så ille som det faktisk er. Tannpine har han også hatt, for han har gnisset tenner når han har vært nervøs, og det har vært ofte før i tiden. 

Vi har kjent det på lukten når han har ørebetennelse. Det er helt forferdelig å tenke på at han ikke har gitt tegn på at det har vært vondt. Når vi har kommet på sykehuset har legen sagt “dette var ganske ille”. Huff det mamma-hjertet har fått seg noen brist, det kan jeg love dere. 

JT hadde en ake-ulykke i fjor. Full fart på akebrett som endte i en stor stein. JT svimte av i noen sekunder. Legen kom ganske raskt for vi så jo at foten hadde fått en skikkelig smell. Legen tok tak i stor-tåa å dyttet den bakover, han mente at hvis han hadde knekt den ville han trekke til seg foten automatisk. JT sa nesten ikke en lyd. Det ble konkludert med forstuelse.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Men vi så jo at JT var lei seg, ville bare på rommet for å sove, ynket seg, gråt. Etter en uke med dette fikk vi legen til å få gutten på sykehuset, det var ikke noen fin beskjed vi fikk der. Etter røngten ble vi fortalt at stor-tåa var knust og at di andre to tærne ved siden av var knekt rett av.

Gips i fire uker. Det var ikke JT så glad for. Han som hater ting som sitter fast på kroppen, “plaster er for pyser”, liksom;-) Kom oss hjem etter en dag på sykehuset, JT i rullestol. Han ville rett på rommet for å sove. Gikk inn for å se til han etter en halvtime. Da satt han med verktøy-skrinet han hadde fått av tanta si. Prøvde febrilsk å klippe av gipsen med saks og avbiter-tang 🙂 Jeg må le, han er så bestemt den gutten der, det er ikke enkelt. 

Nå vet vi, vi vet bedre. Vi passer bedre på, for han kan jo ikke prate, kan ikke fortelle oss hva som er galt. Synes det er helt forferdelig jeg. Men det er ikke tvil om at han har en smerteterskel som jeg ikke kan forstå. Er usikker på om han behersker smerte på ett annet vis enn andre, eller om at han ikke vet hvordan han skal fortelle det. Jeg har lyst til å pakke bomull rundt han;-), men tror ikke det hjelper. Må nok bare la han erfare, lære han å reagere og si ifra, tror det er det beste. Desverre for meg