Har barna med autisme en misjon i livet???

Ja det er jeg helt sikker på. Jeg har virkelig troen på at deres misjon i livet er å lære oss noe. “Hva kan en med autisme lære meg”, tenker du. Jo det skal jeg fortelle deg. De kan lære oss at vi må åpne øynene våre, ha tålmodighet, se gjennom fingrene, ikke dømme og at vi må godta at vi er forskjellige. Et barn med autisme kommer ikke i mot deg på veien og sier. “vet du hva jeg kan, vet du hva jeg har lært meg i dag?”. Nei de skryter ikke av seg selv i hele tatt. Det er egentlig dumt, for det er så lett å få inntrykk av at de er “rare”, “dumme”, “bortskjemte” eller “kan ingenting”.

Jeg kan si med hånden på hjertet si at JT er en gutt med samme interesser som alle andre på hans alder. Men han sliter med det sosiale, og han sliter med daglig utbrudd med angst. Det har jeg blitt fortalt at disse barna ofte har…..angst. Det er sikkert helt forferdelig å ha det ett helt liv. Jeg tror grunnen til at de utvikler angst er at de er så redde for forandringer. For en tid tilbake var det en sorgens dag for JT når vi ommøblerte stuen, det var ikke greit at ting sto på en ny plass. Merkelig, men de vil gjerne at ting skal være sånn som de er vant til, da vet de at de er “trygge”.

Jeg og mannen min må øve sammen med JT på forandringer, men han LIKER DET IKKE. Hvis noen tar unna duken som ligger på bordet, da legger han den på igjen.” La den ligge der” liksom. Ha ha, ja det er sånn. Jeg mener og tror det er viktig å vise at forandring ikke bestandig er så ille som de tror, så vi “tvinger” det sakte men sikkert i gjennom her i huset. Steg for steg venner vi han på at det ikke er så dumt, at det blir faktisk noen gang blir bedre.

Bildene er fra en fisketur i fjor. JT ELSKER å fiske, og han ELSKER havet. Vi må gjerne sette av en hel dag når vi skal på båt-tur, for han avslutter ikke før han virkelig må 🙂 Se smilet hans, det er det vi er på jakt etter hver dag. Da har JT det godt inni seg.

Ha en fin dag alle sammen.

 

 

 

 

2 kommentarer
    1. Da synes jeg dere “angriper” hans autisme veldig fint. Dere gir dere ikke. Dere pusher langsomt og forsiktig gjennom forandringer. Dere “adlyder” ikke hans autisme. Dere blir ikke en del av den. Dere viser ham at forandringer er nødvendige og at de ikke nødvendigvis er farlige. Fantastisk! Fortsett med den gode jobben! 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg