Åååå som jeg hater fremmed-ord. Kommer noen til meg med masse “store ord” mister de meg på andre setning, interessen bare forsvinner. Jeg synes det er mye bedre å bruke ord som både store og små skjønner, slik at alle kan forstå hverandre 🙂 Ordet ADL kom til meg for noen år tilbake i ett av mange møter vi har hatt for JT. Jeg forsto ikke noen ting rett og slett. Kan hende det er jeg som er treig i hodet, men men…..

ADL-trening er: det å lære og mestre ting i hverdagen, det å lære og bli selvstendig. Det er dette JT blir lært hver dag både hjemme og på skolen. Det er veldig omfattende og det tar tid å gå gjennom alt. Så vi tar litt om gangen, så det ikke blir for mye for han. Vi ser jo at istedenfor å bare vise det selv, må vi bruke bilder i tillegg. Da går det så mye fortere for JT å lære det.

Det er så mye han skal lære: ha rette klær til rett vær, knyte sko, kle på selv, hygiene, lage handleliste til seg selv, smøre mat, få i seg mat, hva er greit å spise og drikke, lære at det er greit med en dag i uken med søtsaker, vente på tur både i lek og butikk, pengebruk, sosialt, regler…..ja det er ikke ende på lista. Alt vi til daglig ikke trenger å tenke på, for det går automatisk liksom.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Dere kan tenke dere hvor mye jobb det er. Også skal han jo innimellom faktisk ha tid til å være seg selv, leke og kose seg. Men det blir nok mye mas når mora går bak han og roper: “bra JT” eller “nei nei NEEEEIIII”. He he jeg må flire litt her jeg sitter. Han er sikkert dritt lei av det maset, men jeg må jo bare gjøre det. Sånn at han lærer alt så fort så mulig.

Bildet her er tatt ganske nylig der JT hjelper pappaen sin å rake ute. Han slipper ikke unna 😉 

Ha en fin dag 🙂