Familie-forøkelse

Ja, tenk det. Familien blir større. Det hadde dere ikke trodd? Ikke jeg heller, men slikt skjer. Det er bare å brette opp armene og være klare. For vi vet at disse små krever ekstra mye. Og det gjør for såvidt ventetiden også. Men vi gleder oss kjempemye.

Tror vi alle gleder oss like mye. Det gjør nok JT også. Jeg viste han bilde av hva som skulle skje framover. Etterpå sa han: “jaaaa”. Så det blir nok stas for han. Håper hvertfall det. Er jo ikke så lang ventetid heller. Går forhåpentlig fortere enn vi tror.

Vi vet at det blir en gutt og har selvfølgelig tenkt på navn. Har kommet i mål med det også. Lothepus skal han hete. Ja, for det er en kattunge jeg prater om. Eller trodde dere jeg var gravid? Å neida, det orker jeg ikke flere gang 😉 

Denne pusen er lillebroren til Adidas og er henteklar i slutten av februar. Jeg har fått både videoer og bilder av han. Ett søtt lite nøste. Ganske så lik Adidas faktisk. Herregud som vi gleder oss. Det skal bli så koselig med en til. Så får vi bare håpe at han er like rolig som den vi har.

Så om ca en mnd er vi eiere av to nydelige katter. JT har fått sett videoene og bildene, og virker rimelig fornøyd. Adidas har blitt kastrert, så vi håper de kan bli gode venner. Det har jeg stor tro på. Jeg skal legge ut noen bilder etter hvert.

Ha en fin dag

Nesten tatt for stjeling

Vi er hvert år i Spania på Alcudia. Enten bare vi eller sammen med andre i familien. Tror det var i fjor eller året før vi var i fire uker. Da var vi og barna der sammen. Men de største reiste hjem etter to og en halv uke. Da ble det bare jeg, mannen min og JT igjen. Vi var ute og spiste, gikk turer og badet.

Jeg begynte å føle meg uvel siste uka, og for første gang i ferien måtte jeg legge meg litt nedpå midt på dagen. Feber og nysete. Da jeg våknet, så jeg på mobilen min. Hadde fått en snap av mamma. Ett bilde av henne og ene søsteren min med en bakgrunn jeg dro kjensel på. Tror dere ikke de hadde kommet for å besøke oss den siste uka. Jeg gråt av glede. Sprang og hentet de på den restauranten de satt på. De var jo så spente på reaksjonen vår, vi gikk i skrikinga både jeg, mamma og søsteren min da vi fant hverandre.

Å som vi koset oss. Strandliv, bading, god mat, sangria, bading og kveldsturer. Jeg var fortsatt syk med feber og var slapp, men det gikk greit. Alle tok JT hver sin gang, så vi hadde avlasting. En kveld vi var ute og gikk, tok søsteren min JT i rullestolen og gikk inn på en butikk. Jeg skulle handle noe annet i en butikk ved siden av. Vi avtalte hvor vi skulle møtes når vi var ferdige. 

Kom tilbake til møteplassen. Hørte JT en eller annen plass 😉 Bare japling og godlyder. Så oppdaget jeg han og søsteren min kom ut av denne butikken. JT med den største tobleronen jeg noen gang har sett og en snøkule av noen slag. Så sa jeg til søsteren min: “men du…du trengte jo ikke å kjøpe noe til han”. “Hæ”, sier hun. “Jeg har ikke kjøpt noe”. Så tittet hun over hodet til JT, som satt kjempefornøyd i rullestolen. Studerte de fine trofeene sine. “Å herregud, når har du fått tak i disse tingene?” sa hun mens hun lo. 

Joda vi måtte inn igjen å betale. Vil jo ikke bli gjenkjent der med slike aktiviteter. Men det ble morsomt. Der var hun og gikk i butikken med JT, og ante ingen fred og fare. Men gutten har lange armer, både med og uten rullestol. Det må følges med hele tiden. Vi lo godt på kvelden når vi kom oss hjem. Luring.

JT koser seg på hotell Viva Tropic

Ha en flott dag

Hvorfor ikke bare sove

JT hadde fritt på skolen mandag og tirsdag, da var vi med katten som jeg har fortalt. Onsdag forsov vi oss KRAFTIG. På kvelden samme dag, fikk JT diaré. Ja, en skikkelig dårlig uke, sånn med tanke på skolen. Så målet var å komme seg til skolen på fredag. Da fikk vi beskjed om at det var utedag grunnet kjempefin værmelding. Vi skulle møtes på en plass JT trives kjempegodt, den berømte Trollskogen.

Men siden JT ikke var i noen særlig form torsdag, sovnet han kl åtte på kvelden. Perfekt, tenker kanskje noen. Men det kan jeg si; det er det altså ikke. Jeg kjenner gutten godt og kunne spå hva som kom til å skje. Hadde rett også. Klokken halv elleve var han ferdig med sin natt. Lys våken, gitt.

Det bruker å være slik med JT. Dere som kjenner oss har sikkert fått det med dere, at denne sovinga ikke henger på greip hos denne gutten. Vi fant ut at vi bare måtte slokke lysene og prøve å legge oss. For å se om han kanskje sovnet. Men det ble så mye hyling og skriking at jeg sto opp. Bedre at én er våken enn hele huset blir vekket opp. Gikk ikke inn på rommet hans med det samme, prøvde å la være. Men til slutt måtte jeg bare.

Joda, da kom første bestilling. For som dere sikkert skjønner, bor gutten på hotell og vi er hans undersåtte 😉 “Saft”, forlangte han. Klokken var da tre på natten. Jaja tenkte jeg, trøtt som jeg var, drikke kunne han vel få. Gikk inn med vann. Så kom andre bestillingen: “knekkebrød med ost”. Jaaaa, er vel sikkert sulten da. Lagde det han ville ha, i håp om at det skulle bli stillere innpå rommet. 

Bestandig når JT snakker til meg, roser jeg han opp i skyene. For det er jo det vi ønsker, at han skal prate med ord. Fikk ikke mye ros denne natten. Mor var trøtt og bittelitt grinete 😉 Men det nytter ikke det. Bare å manne seg opp til en lang natt….igjen. Heldigvis bytter jeg og mannen min på disse nettene. Så nå, mens jeg skriver, er kaffen på kok for å holde ut. Blir nok ikke noe skole fredag heller. Håper alle dere andre får en annerledes natt enn oss.

Her sovnet JT av på skolen. Bildet ble tatt i fjor. Sikkert hatt en dårlig natt her også.

Ha en fin dag

Så hva er det JT har i denne kofferten han drar med seg overalt?

Ja, det kan man lure på. Hva er så viktig i denne kofferten, som gjør at den er en selvfølge å ha med seg uansett hvor vi drar? Den er bestandig med til f.eks bestemor. Ikke vet jeg, men kanskje han forbinder bestemor med sydenreiser. Er ikke så rart egentlig, vi reiser jo ofte sammen på ferie. Men jeg ser det ofte er de samme tingene han vil ha med seg i kofferten. Har faktisk prøvd å overtale han til å bytte ut noe, men nei du….det er ikke aktuelt.

Så i denne “skatte-kisten” er bamsene bestandig med. Mikke mus, nasse nøff, koseklutene og noen bamser fra super-mario bros-spillene. De siste har han for øvrig stjelt fra sin søster. Så er det noen biler fra cars-filmen. Men ikke hvilke som helst, de samme hver gang. Sikkert noen favoritter. Så denne puppen jeg fortalte om for en tid tilbake. Den som han kastet etter den selgeren, hvis noen husker det innlegget 🙂 Jada, den er fast innventar. Så er det noen puslespill, sånne vanskelige som jeg ikke orker å prøve meg på engang. Han har også noen småting han har kjøpt når vi har vært på ferie, med bilder av strand o.l.

Det er så merkelig med denne kofferten. Det eneste jeg ser han faktisk pakker ut er kose-bamsene. Og kanskje han er å kaster litt på denne berømte puppen. Ellers får alt ligge der i fred og ro. Og ikke tro at du får prøve å stikke hånden din i denne kofferten å foreslå at dere kan leke med bilene, eller legge ett puslespill. Å neida du, hold deg langt unna 🙂 Det er hans private lille koffert og ingen….jeg sier INGEN rører den og innholdet 😉

Det var faktisk en periode han hadde den med seg på skolen også. HVER ENESTE DAG. Da gikk han i andre klasse. Men den ble ikke åpnet der. Bare hadde den med seg. Dere kan tro det var mange spørsmål fra de i klassen om hvorfor han hadde den med seg. Ja, JT har mange ting han gjør som vi undrer litt på. Men det er jo litt morsomt også da 🙂


 

Ha en flott dag

Hva skal du bli når du blir stor?

Jeg vil vite det. Hva JT har mest lyst til å jobbe med når han blir voksen. For jeg vil gjøre alt i min makt for at det skal gå i oppfyllelse. For hvis det blir lagt til rette og forberedt, så tviler jeg ikke på at han skal klare å fikse det. Men hjelp må han ha, mye. Jeg vet at han har en indre driv, og hvis det fenger er det nok ikke noe problem.

Jeg husker at jeg spurte de andre barna mine når de var små. Og det kom forskjellige svar etterhvert som de ble større. Men det er jo så morsomt å sitte å diskutere det med de, prate og motivere. Man ser at barna vokser der de sitter og drømmer om akkurat den jobben. Dattera mi ville bli baker, så sykepleier, så kom det at hun ville bli dyrlege. Da var hun i 4-5-års alderen. Sønnen min skulle kjøre bil eller moped, ha det som jobb 🙂

Men så får jeg ikke noe svar fra denne minste bukkene bruse. Ikke vet jeg om han tenker så langt fram heller. Kan jo hende han bare tenker i nåtid. Hvem vet. Men det hadde vært så gøy å ha den praten. Å høre om drømmene hans. Sitte å mote han opp og gi han støtte. Kanskje en dag…jeg gleder meg.

Hvis jeg skal gå ut i fra hans interesser tenker jeg at badevakt ville vært noe. Meeen, så tror jeg egentlig han bare ville ha badet selv og glemt alle andre 🙂 Eller så kunne han ha satt ting i system, stablet frukt og slikt, som på en butikk. Meeeen, så hadde han nok gått i smågodt-hylla eller funnet en type pålegg for en pause i ny og ned 🙂 Eller kanskje noe med data eller prøve ut forskjellige apper. Meeen, da hadde nok youtube blitt flittig brukt mesteparten av tiden 😉

Jaja, uansett hva det blir må det nok god opplæring til. Men jeg tror nok at uansett hvor han havner, blir han å lage mye morsomme episoder. For han gjør akkurat det som passer han, når det passer han. Hehe ser for meg mye rart. Jeg tenker at de som har en slik jobb må ha det veldig gøy i hverdagen. De som skal lære de opp og få de til å utføre noe. For klart hvis du ser negativt på det, blir det nok en tung jobb. Men for de som liker det og ser det morsomme i det, ja de har nok dager som er positive. Både for dem og disse barna.

Øvelse gjør mester 😉

Ha en fin dag

Produktiv på nettene

Sitter her å heller innpå kaffe. Venter på at JT skal sovne. Klokken er 04.30 på natten. Tankene triller rundt i hodet. Ikke negativt altså, faktisk bare positivt. Tenker på alt som har skjedd disse siste ti årene. Alt vi har opplevd. Alt vi har lært. Og selvfølgelig grubler jeg litt på hvorfor ditt og hvorfor datt. Er det ikke slik da? At når man blir sittende alene en stund, får litt ro, at tankene svirrer? Tror det er helt normalt.

Jeg har fått tid til å gruble i noen timer nå. Har faktisk skrevet tretten innlegg til bloggen 🙂 Ja, det er sant. Har selvfølgelig ikke publisert alle nå, men har lagret de på utboksen min. Så mens JT har jodlet inne på rommet sitt i noen timer nå, så har jeg fått ned noen tanker og historier. Det var godt, lenge siden hodet mitt har fungert så godt.

Har ikke dere det også slik? At tankene svirrer best på kvelds-eller natterstid? Eller er det bare jeg som er gal? Hvem vet…og hvem bryr seg 😉 Vi er som vi er, ikke sant? Jeg føler meg hvertfall veldig produktiv i disse natte-timene. Godt det er bra for noe da 🙂

Høres ikke ut som søvn er noe nærliggende enda for vår lille kompis. Han jodler og ler der inne. Er nesten komisk å høre på han. Tenk å være så blid når han har sovet bare to-tre timer. Bra er enda det. Har fort vært verre om tutinga har starta. Da kan man bli gal, rimelig fort. Så det er bare å nyte humøret, det kunne jo ha vært verre ikke sant?

Man må bare prøve å se lyst på det. For han kan jo ikke noe for det. Han er bare født sånn. Trenger nok mindre søvn enn oss andre. Satser på at han blir en lat tenåring 😉 Ja det er lov å håpe. Takk vår herre for at jeg har en fantastisk mann, som uansett hvor trøtt han selv er unner meg å sove. Det er ikke sjeldent at det er jeg som får sove, mens han sitter våken. Heldig er jeg 🙂 Der var faktisk JT sovnet, klokken er over 05.00. God natt 😉

Ha en flott dag

Kanskje jeg overdriver

Det kan jo hende at noen synes det. At jeg overdriver problemene vi har. Jeg vet jo ikke hva andre tenker når de leser hva jeg skriver. Jeg vet jo selv at jeg har misforstått en tekst jeg har lest. Jeg skriver mye om at det er utvikling i tider og utider, samtidig kan det komme ett innlegg om at ting går altfor seint.

Det er kanskje vanskelig å forstå når det er positivt ene dagen og negativt andre dagen. Men jeg skriver rett fra hjertet, og føler at jeg er veldig åpen om vår hverdag og mine innerste tanker. Det er veldig viktig for meg, at det er ekte det som jeg forteller. Men fra vårt perspektiv. Og det kan nok være litt rotete å følge fra dag til dag.

Men likevel føler jeg at vi har fått mer forståelse fra de fleste. Mange stopper oss på veien, skryter av oss eller gir gode tilbakemeldinger. Det er selvfølgelig godt. Men jeg er nok ikke enda blitt så flink med dette å prate direkte med noen om dette temaet. Håper ikke noen tror jeg bare hever hodet og ignorerer det dere sier, men det er faktisk veldig sårt fortsatt. Og det er bedre for meg å skrive enn å prate. Terapi for sjelen.

Så hvis jeg virker negativ, så er det ikke meningen å klage. Men det å sette ord på hvordan det er å leve med ett funksjonshemmet barn, det er det jeg tenker er viktig å sette ord på. Og det er jo mye negativt, for det sliter på kroppen. Men det er også viktig for meg å vise dere alle positive ting som skjer. Og som dere sikkert har forstått, skal det ikke så mye til for vi har fest i huset pga av ett nytt ord eller noe annet. Slik er bare hverdagen her. 

Så jeg tror ikke jeg overdriver. Jeg tror faktisk at jeg sier det bare slik det er. Noen synes kanskje det er mye negativt, men de leser nok ikke blogginnleggene heller 😉 for de orker det neppe. Men heller ærlighet enn løgn. For det hadde ikke vært noe vits i å skrive hvis jeg skulle ha “glattet over” hele bildet. Derfor er det også viktig for meg å skrive om alle disse ablegøyene JT driver med hver dag, for det er mye latter i huset også. Hver dag faktisk. Men hver dag inneholder dessverre også noe negativt, hvertfall i hodet.


 

Ha en fin dag

En sta og bestemt gutt

Vi så jo frem til at denne tog-turen skulle bli en lek. At JT skulle gjøre slik han pleier. Sitte å se ut og kose seg. Og det gjorde han også, men ikke så lenge. Da vi hadde sittet på toget i fire av seks timer sørover, da skulle JT av. Med en gang. Kledde på seg i sinne og forlangte at nå var det nok.

Ja, det ble to timer med en misfornøyd JT. Men men, vi fikset det. Så når vi endelig var framme i Stjørdal skulle vi ta taxi til hotellet. “NEEEEIII”, det ville han heller ikke. Herrefred….ja det var godt å finne sengen på hotellet, vi sluknet fort hele gjengen.

Klokka ringte halv sju. Adidas skulle til operasjon kl åtte. Jeg gikk med katten til klinikken og ble der en stund til han var sovnet. Så gikk jeg tilbake på hotellet. Da var JT i full aktivitet. Etter hvert gikk vi på et kjøpesenter. JT ville på lekebutikken så dit gikk ferden. Så begynte han å peke mot hotellet igjen. Ja, for da var jo han ferdig med sitt 😉

Vi klarte å holde han litt ekstra på senteret, men vi var så trøtte så JT vant den kampen. Tilbake på hotellet, der dro han av seg klærne å la seg i sengen. Det hadde vi egentlig ikke tid til, men han fikk ligge å late seg litt da. Jeg måtte hente katten og mannen min fikk dra på JT og alle tingene. JT ville heller ikke nå ta taxi, så det var en svett mann og en sint unge jeg traff på togstasjonen. 

Jeg hadde laget til klokkeslett på dagsplanen til JT når toget skulle gå. Halv fem sto det så fint. Men toget var forsinket. KRISE. Da startet tutinga igjen. Gi meg styrke. I tillegg hadde pusen fått skjerm rundt nakken og hadde sydd i øyenkroken. Det likte ikke JT, så da skulle han holde katteburet….mens han hylte og skrek etter toget. Vi var rimelig lettet da toget kom,og hadde en fin tur nordover igjen.

Etter en overnatting til skulle vi nå ferja hjem. Det gjorde vi. Men der satte gutten i gang igjen. Nå skulle han prøve redningsvestene der. Ga seg ikke. Så fant han en lappe med bilder på hvordan man skulle kle på seg denne vesten. Jeg ga han en vest til slutt. Tenkte det var greit at han prøvde, da ble det kanskje stillt en stund. Så da satt han med denne alt for store vesten helt til vi kom hjem. Du JT, du JT…nå blir det godt med litt søvn kjenner jeg 😉

 

Ha en fin dag

JT fortsetter med sine sprell

Jeg må bare le av den gutten. Det er non-stop med påfunn. Vi kan ikke snu ryggen til han i hele tatt 🙂 Det er jo noen dager der ting er rolig, men det er faktisk få av dem. Av og til virker det som han bare MÅ få det gjort. At det er en type besettelse 😉

Som jeg har fortalt, er det ofte han tømmer ut flytende ting. Zalo, skyllemiddel, brus, vann o.l. Det er nesten daglig. Men her en dag var det andre ting som sto i fokus. Jeg pratet med datteren min på telefonen, så jeg var uoppmerksom en stund. Gikk inn på kjøkkenet, der fant jeg sporene. En tom leverpostei-boks og en halvspist trønderfår-pakke. Når i det huleste har han gjort dette? Måtte ha listet seg rundt.

Jeg gikk og pratet med han, sa at dette var ikke lov. Da spurte han med lys stemme etter knekkebrød med leverpostei. Jeg sa nei. Mente han hadde fått nok av det 😉 Gikk på kjøkkenet og ryddet litt. Satte på en kanne med kaffe. Så hørte jeg en lyd, hørtes ut som JT hadde funnet noe plast. Fikk en følelse så jeg sprang på rommet for å se hva han drev på med. Han var ikke der gitt. 

Fant han på klesboden. Der står også kattematen, eksakt ti kilo i en stor sekk. Joda, maten var tømt ut. JT sprang på rommet. Den gutten altså, takk vår herre for tålmodigheten. Her var det bare å koste opp maten og få den i sekken igjen. Ikke en eneste dag som er kjedelig med denne kompisen vår. Han finner på noe hele tiden. Her er noen bilder fra ugjerningene.

 

Togtur-ønsket blir oppfylt

JT er jo en reiseglad gutt. Ingenting slår en lang tur med enten bil, buss, fly eller tog. Da sitter han i vinduet og suger til seg alle inntrykk. Og det med ett godt smil om munnen. Bamsene får også være med, som regel har han to som får sitte sammen med han å se ut. Han løfter de opp til kinnene sine, slik kan han sitte på timesvis. Der er Nasse Nøff og Mikke Mus priviligerte gitt 😉

Gutten har vært å spurt flere ganger de siste mnd om en togtur. Så nå har vi bestemt oss for det. Grunnen er egentlig for at pusen vår, Adidas, skal opereres i øyet og må gjøre det i trøndelag. Så da reiser jeg, mannen min og JT sammen. Så tar vi oss ett avbrekk fra den vanlige hverdagen og skal kose oss på hotell ett par dager. Det blir nok JT veldig glad for. 

Jeg gleder meg så til å vise han dagsplanen for søndag. Tenkte jeg skulle prøve å filme han så dere kan få se reaksjonen hans. Vi hadde tenkt å kjøre bil, men det blir sagt at veiene er forferdelig glatte så jeg har ikke lyst til det. Dessuten vet jeg at det blir bedre for JT på toget. Da kan vi røre litt på oss. Gå i matvognen å kose oss. JT pakker garantert med seg knekkebrød, makrell i tomat og leverpostei 🙂

Så da blir det to togturer på gutten. En på søndag og en på mandag. Håper at han blir fornøyd med det. Det han kanskje blir mindre fornøyd med er nok at vi må levere pusen hans inn til en dyrlege. Han husker godt dette med hunden vår, så vi må prøve å skåne han for det denne gangen. Så han ikke blir unødvendig bekymret. For Adidas er JT veldig redd for. Men det er så tidlig at pusen skal inn til operasjon, så jeg håper JT sover da.

Dette skal bli en koselig tur, tenker jeg. For den gleden JT har når han reiser er ubeskrivelig. Å se kompisen vår glise fra øre til øre, det er gull verdt. Lurer på hvorfor han har slik glede av det, det må jo være at han er eventyrlysten. Det er ett godt tegn, det at han kan nyte nye plasser og opplevelser. For det er ikke alle barn med autisme som takler.

JT på en flytur, her koser han seg

Ha en fin dag