Hørselen er tilbake

Og det er så godt. Etter vi var på sykehuset og fikk sugd ut all betennelsen, har alt blitt bedre. JT er mye mer oppmerksom og prøver å prate. Han prøver å si ord han ikke har sagt før. Men vesken som var i ørene var så slimete og tykk, at han har hørt like dårlig som vi gjør når vi er under vann.

De to siste ukene har han sagt leverpostei, stakkars, kake, Elias +alle navnene i Elias-filmen og mye mer. Flink gutt. Det har løsnet skikkelig på språkfronten. Så godt at han får det til bedre. Det er sikkert ikke alle som forstår hva han sier, men jeg forstår det. For han bruker samme toneleiet som jeg når jeg sier ordene. JT har blitt en herme-gås:-) JIPPI 😉

Dere kan tro det er godt for han og få hørselen tilbake. Han får skryt hver gang han prøver å forme ett ord, så gutten er overlykkelig for tiden, for nå prater han mye. Nå er det bare søvnen igjen.

Men vi vet jo at hørselen varierer veldig til JT, så vi må være flinke å følge med. Vanskelig å oppdage når den svekkes, for det skjer så gradvis. Over flere mnd. Men nå skal vi nyte denne tiden med god hørsel, det er sikkert og visst 🙂

Så flink har han vært å forme ord, at bildene på veggen blir ikke brukt så hyppig heller. Hvis han synes det blir vanskelig å få meg til å forstå, henter han bildet etter hvert. Så han har mer tålmodighet også, for når han hørte dårlig ble han veldig fort sint hvis jeg ikke forsto.

Så akkurat nå, er det slik at jeg kan se for meg at JT kanskje kan lære seg å prate likevel. Å herre min hatt, det hadde vært fint:-) Og ikke minst lettvindt. Så nå er det bare å ride på bølgen å øve øve øve. Tror vi legger bort alt annet en stund og bare trener på uttalelse.

ADL-treningen kan vi selfølgelig ikke stoppe med. Men den kommer så naturlig uansett, så det skal nok gå bra tenker jeg. Det at JT skulle lære seg å prate, har bare vært en fjern drøm for meg. Men kanskje drømmen kan gå i oppfyllelse? Vi må i allefall prøve, gi alt, gi jernet. For hvis han en dag mestrer å kommunisere, ja da løsner flere ting for han også. 

Blir så glad av å tenke på det, sitter bare og smiler når jeg skriver nå 🙂 Tro alt han kan fortelle. Alt han har opplevd, sett, luktet, kjent. Dette er så spennende, å ha slike barn rundt seg. For når noe løsner, da vet du at du har jobbet i riktig retning og at ting fungerer. Det er dette som betyr alt, utviklingen. Blir så stolt av denne gutten, han er både sterkere og smartere enn jeg har turt å håpe på. Han gir ikke opp, og det gjør ikke vi heller ♡

Ha en flott dag

#autismeutvikling

4 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg