Nei, det skal ikke være enkelt. Med dårlig hørsel over lang tid så blir alle ord utydelig for kompisen vår. Disse ordene går JT og sier hele tiden, noen har pågått over flere år. Vanskelig å gjette seg frem til hva han sier og ofte ender hele med at vi står som spørsmålstegn og gutten blir veldig lei seg.
Det er nok veldig frustrerende å ha så mye på hjertet, men ikke bli forstått av oss rundt. Vi har endelig forstått at vi som oftes må tenke at det er noe på engelsk, men uansett…..Uttalelsen av bokstaver faller bestandig bort bare uker etter gutten har fått tømt mellom-øret for seigt sekrét. Det merkes godt like etter et inngrep at alt blir lettere, så synd at det aldri blir slutt på øreproblematikken. Har den kunne ha forsvunnet er jeg sikker på at gutten hadde hatt et mye bedre språk.
Men så kommer det som er positivt, det vi nesten aldri turte å håpe på…..bare et indre ønske har det vært: gutten lærte seg å skrive. Har tenkt på det mange ganger det siste året, tenk at vi klarte det. Klarte å få JT til å få interessen til å skrive og ikke minst at han fikk det så godt til. Det hadde jeg aldri trodd for noen år siden faktisk. Så nå vet vi hva alle disse utydelige ordene betyr, for gutten vår skriver det til oss når vi står fast.
“Whappi” betyr watch this, “hiii” betyr see, “doopy” betyr goofy (langbein), “miitu” betyr pingu. Så dere kan sikkert tenke dere til hvor vanskelig det er for oss å forstå og hvor vanskelig det er for JT å få ut ordene rett. Stakkars gutt, det har vært mye fortvilelse. Men fy fader jeg er stolt av denne gullklumpen vår, skriver som en gud….gjerne fra morgen til kveld 🙂
Ha en fin dag
#autismealdrigiopp #autismekommunikasjon #autismespråkproblemer
