Kvalitet fremfor kvantitet

For slike barn som JT er det nok lurt å tenke slik. Det nytter ikke å drive bare med massiv opplæring, time etter time, hvis det bare blir halvferdige oppgaver ut av det. Det er viktig å komme i mål etter hver oppgave for at barnet skal føle mestring. Hvis ikke blir det bare en negativ opplevelse og etterhvert vil de ikke jobbe mere.

Det er det som er så vanskelig med JT er å finne riktig tidsløp på oppgavene etter dagsformen. På en god dag kan han jobbe ganske lenge, med mange oppgaver. Men den siste tiden har formen vært laber og oppgavene har vært korte. Da blir det heller små oppgaver med mange små innlagte pauser.

Også er det det viktigste: å stoppe mens leken er god. Jeg vet om mange ganger JT har vært i siget og vi har tenkt at det ikke var et problem å slenge på en oppgave til, så har hele arbeidsøkten endt med en skikkelig meltdown og resten dagen har vært ødelagt etterpå. 

Det er flere ting som også er viktige å tenke på. Hvis JT har jobbet fint på skolen i mange timer er det ofte at jeg har sett en annen side her hjemme på ettermiddagen. Sint, frustrert og misfornøyd. Alt krutt har blitt brukt opp på skolen og det foreldrene sitter igjen med er en forferdelig dag med barnet. Viktig å finne en balanse der barnet fungerer godt og har overskudd til hele dagen, ikke bare til 1/3 av døgnet. Det burde være greit å få til med et godt samarbeid tenker jeg.

Det har vært mange prøvelser disse årene med JT i barnehage og på skolen. Jeg vet ikke om jeg kan si med hånden på hjertet at JT noen gang blir en 100% skolegutt. Det tar nok for mye energi fra vår kompis. Men en fin mellom-ting der vi er noen timer på skolen og noen timer hjemme tror jeg blir det rette for han. For hjemme blir det mere naturlig å øve på ADL, som for eksempel hygiene og husarbeid. Også er skolen en fin plass for sosialisering og lese-og skriveoppgaver. Det er håpet for neste skoleår, hvis vi får en frisk JT selvfølgelig 🙂

Ha en fin dag

#autismetilrettelegging #autismeADL #barneautismePU

3 kommentarer
    1. Language outcomes
      For nonverbal grade school children and adolescents with autism, communication systems and interventions have been implemented to enhance language and communication outcomes. Speech-generating devices such as tablet computers use visual displays for children who lack verbal language, giving them the task of selecting icons indicating a request or need.[8] For adolescents with nonverbal autism, interventions can condition them to learn more advanced operations on speech-generating devices that require more steps (i.e. turning on device, scrolling through pages), which would allow them to enhance their communicative abilities independently.[8]
      The picture exchange system (PECS) is a form of spontaneous communication for children with autism in which an individual selects a picture indicating a request.[9] PECS can be utilized in educational settings and at the child?s home. Longitudinal studies suggest PECS can have long-term positive outcomes for school-aged children with nonverbal autism, specifically their social-communicative skills, such as higher frequencies of joint attention and initiation, and duration of cooperative play,[9] which are all important roles in improving language outcomes.
      It has also been suggested that a significant stage in acquiring verbal language is learning how to identify and reproduce syllables of words. One study found that nonverbal and minimally verbal children with autism are capable of enhancing their oral production and vocalizing written words by isolating each syllable of a word one at a time.[4] The process of breaking down a syllable at a time and having it visually displayed and audibly available to the child can prompt him or her to imitate and create nonrandom and meaningful utterances.[4]
      Most of these studies contain small sample sizes and were pilot studies, making additional research significant to assess whether these findings can be generalized to all age groups of the same population. Furthermore, most studies on nonverbal autism and speech-generating device communication were based on more basic skills, such as naming pictures and making requests for stimuli, while studies in advanced communication is limited.[10]

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg