Vi hadde gruet oss skikkelig til narkosen denne gangen. Et nytt sykehus med nye leger som ikke kjenner til gutten vår og hans problemer, det er ikke noen ønskesituasjon. Vi ringte i forkant og advarte avdelingen før vi kom, for den angsten JT har er så sterk. Da kan han lage en kamp de fleste taper. Så det ble diskutert med den nye anestesi-legen om vi kunne gi han beroligene på hotellrommet før vi kom. Legene diskuterte for seg selv en stund. Det er ganske sterke medikamenter så jeg forstår at de kan være skeptisk.
Men joda, vi fikk lov til det. Jeg fikk beskjed når vi kom trillende inn på operasjonssalen, med en ordentlig neddopet JT: “Vi følger planen til Mr. M….., da blir det bra vet du”. Denne “Mr. M…..” er altså anestesi-legen som jeg skrev om for lenge siden. Han som laget en plan for JT for at han skulle få en bedre opplevelse av sykehus-oppholdene sine, som jobber på lokal-sykehuset vårt. De hadde ringt han for å rådføre seg rundt JT. Jeg vet ikke hva som ble sagt, men det gikk så stillt for seg at JT var helt rolig før narkosen ble satt. Jeg har sagt det før og sier det gjerne igjen: vi er så heldige som har disse menneskene som hjelper oss, til og med når vi ikke er klar over det 🙂
Alt gikk så fint og JT sov godt i mange timer etter narkosen. Det var ikke blitt betent i tinningsbenet enda, heldigvis. Men likevel etter tre pencillin-kurer hadde han ørebetennelse på begge sider. Stakkars gutt. Kirurgen sa at vi måtte vente til han fikk svar på prøvene han hadde tatt, men han var nesten sikker på at JT måtte ha en helt spesiell bakterie i ørene. Han sa også at det bare var to typer pencillin som kunne få bukt med betennelsen.
Så gutten vår er enda syk. Vi får tidligst medisin på tirsdag. Så får vi håpe på det beste. For å bli kvitt væsken bak øret, må det legges inn dren som må ligge der i tre til fire dager. Det er en stor operasjon der kirurgen må borre seg inn bak øret i benet. Han hadde lyst å prøve en del ting først, for han mente det kunne bli litt tøft for gutten vår. Han drar jo ut alt av kanyler og ledninger når han våkner av narkosen i panikk, så vi er enige med legen der.
Jeg er så glad for at både JT og vi fikk en fin opplevelse i ukjente omgivelser. Alle var så flinke med JT. Så nå gruer vi ikke til neste gang hvis vi må tilbake. Alt er ordnet, takket være “Mr. M…..” 🙂
Ny-våknet og rimelig uggen i formen. Men JT sier aldri nei til en saft-is 😉
Ha en fin dag
#autismenarkose #autismeoperasjon #autismeangst