Det er ny rekord det. Aldri har det tatt så kort tid å klippe JT’s hår med maskin. Gutten kommer seg gitt. Ingen kamp, som før. Satte seg i pappa’s fang og bare lot det stå til. Litt redd for ørene fortsatt, men så lenge han fikk holde på de selv gikk det greit. Ikke verst.
Vi fikk ikke tid til å bli svett en gang. Uvant, men veldig godt. Denne klippinga tok gjerne timesvis før og det med en kamp som alle tok seg helt ut på. Så ja…..uvant. Også så fornøyd som han var selv. Mestring er en god følelse, uansett hvilken gren det er i 😉
JT gir oss ikke de harde lange kampene lenger. Det er så sjeldent nå, at hvis det skjer blir vi overrasket. Det er godt. Det tok jo helt av en stund disse kampene. JT kunne kjempe på timesvis tidligere, så da vant han ofte. For etter tre-fire timer, klarer man ikke mere. Men nå har vi lært han at ting ikke er farlig og at han kan føle seg trygg med oss.
Slik er det jo ofte med disse barna med autisme, at de ikke helt forstår hva som skal skje eller hva som forventes av de, så da bruker de det de kan for å komme seg unna. Sinne er nok noe som ofte går igjen hos mange av de. Hvis de i tillegg ikke kan prate, som JT, kommer nok bekymringene snarere. Det og ikke forstå eller og ikke bli forstått er sikkert veldig frustrerende.
Så JT har det bare bedre og bedre. Og det har vi rundt han også. Når kampene har blitt redusert, har vi det mye bedre sammen og alle har litt mere energi. Energi som kan brukes på viktigere ting, som jobbing og læring. Det går fremover, heldigvis 🙂
Ha en fin dag
#autismenonverbal #autismehårklipp #barneautisme