Oppsigelse

Jeg har mine siste dager på jobb nå. Denne og neste uke igjen, så er jeg ferdig. Litt vemodig, men likevel føles det greit. Det går hvertfall ikke an å holde på slik jeg gjør nå så veldig lenge, det blir altfor tungt. For eksempel denne uka; starter 06.00 på slakteriet, ferdig klokken 14.00 der, hjem til JT, ettermiddagsskole med han og BPA'en, så har jeg planleggingstid for å forberede neste dag. Jeg har to 100%-jobber pluss at JT har såvidt vært i søvnmodus.

Neste uke blir det omvendt. Opp 06.30, skole med JT til ca klokken halv to, slakteriet fra 14.00 til 22.00, hjem for å planlegge neste dag. Det blir 16-timers-dager det. JT har i tillegg hatt dårlig med nattesøvn. Lagt seg seg rundt midnatt, for så å stå opp 03.30 på natta. Har vært helt pudding i kroppen jeg. Ser virkelig frem til høstferien for da har jeg bare JT i sikte.

Jeg har nå fått 100% jobb på JT fra kommunen. Så da sa jeg opp på den gamle arbeidsplassen min. Det er vanskelig å få tak i nok mannskap til teamet vi skulle opprette, så da ble det slik. Vet at mange reagerer på det, får kommentarer daglig, men hva skal vi gjøre da? Gutten må jo ha noen ved sin side døgnet rundt. Vi hadde håpet det skulle ordne seg med ansatte slik at jeg kunne beholde jobben, men JT går i 5.klasse nå. Det er bare å være realistisk, det blir mye venting.

På min opprinnelige arbeidsplass har de vært tålmodige. Gitt meg permisjoner og har permittert meg når det har vært lite råstoff. Det er jeg veldig takknemlig for. Det hadde ikke gått ellers. Men nå var det på tide å bestemme seg da. Så jeg sa opp. Det er uansett for tungt for meg der, det kjenner jeg godt i kroppen etter disse ukene som har vært nå. 

Det blir deilig å få kortere dager fremover. Mere overskudd til JT og ikke minst overskudd til å ha skikkelig god opplæring på de som skal hjelpe oss med gutten. Akkurat nå blir det mye gjesping og gutten snapper det godt opp. Da kan han bli enda mer masete og grinete. Ser frem til høstferie og én arbeidsgiver ;-)

Ha en fin dag

#autismenonverbal

2 kommentarer

Oppoveriegettempo

20.09.2017 kl.13:52

Av og til må berre folk prate. Dei veit ikkje kva det dreiar seg om. Har høyrt mykje rart eg også. Det er du som veit best korleis det er.

autismemamma24seven

20.09.2017 kl.13:57

Oppoveriegettempo: tror det er mest at de som kjenner meg er redd for at jeg skal bli veldig sliten. Og noen mener selvfølgelig at dette må bare skolen og kommunen ordne. Men når det ikke er søkere,,,, da må man gjøre det beste ut av det

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits