Ørebetennelsen har endelig gitt seg. Gutten er i mye bedre form. Det er ikke vanskelig å se. Når JT er uvel eller har vondt trekker han seg mye til soverommet sitt. Der er hans trygge plass. Men siden fredag har gutten vært kjempesosial og faktisk vil ha folk rundt seg mesteparten av tiden.

Var i prat med sykehuset i går for å diskutere veien videre. Var vel egentlig meningen å utsette narkosen hvis ørene ble friskmeldte, men jeg og mannen min vil at de skal finne ut av dette nå. JT er så plaget at det er på tide. Så vi ble enige om at vi tar det så snart det er ledig på sykehuset. Får vel høre når det nærmer seg. 

Å ha så mange plager når man ikke kan snakke må være tungt for gutten. Ikke få sette ord på når man har vondt eller kjenner et ubehag, det er nok ikke lett. Merker det på gutten at han “faller bort” når det er noe galt. Øynene er triste og det renner ofte tårer. Hardt for oss rundt også å oppleve det. 

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Så det å ta hensyn står først. Når JT er i form liker han å finne på både det ene og det andre. Når han ikke er i form virker det som han er deprimert. En gutt på 10 år skal jo ikke være det, i den alderen skal lek og latter prege dagene. Slik har ikke vår gutt det, eller det er sjeldent. Ikke bare på grunn av ørene, men også på grunn av at han sliter med søvn og har andre helseplager.

Jeg synes ofte synd på JT. Nesten hver dag faktisk. Men så må man bare gjøre det beste ut av det. Og det føler jeg at vi gjør. Kjører på på gode dager og tar det rolig på dårlige dager. Av og til har vi lange sykdomsperioder og må være mye hjemme, men da roer vi ned tempoet og trener på det som naturlig faller inn der og da. Slik var det i fjor også, men likevel har gutten hatt den beste utviklingen noengang.

Det er noe som heter å skynde seg langsomt 😉 Ha en fin dag

#autismenonverbal #autismedepresjon