Utvikling

For ett par år siden så vi en gutt som var ganske så likegyldig. Eller det virket sånn. Når vi prøvde å snakke til han var det som om vi var luft for gutten. Når han sto ved kai-kanten hadde han ingen hemninger, det samme med stup. Var ikke redd noe slikt. Samme med natt og dag, ikke nøye om han lurte seg ut i mørket eller i dagslys.

Nå er det en god del forandringer. Heldigvis må jeg si, for gutten holdt på å gi meg hjerteinfarkt titt og ofte. Mest er forandringen der JT har fått en helt ny respekt for høyder og havet. For det var heftige episoder i ny og ned. Han, med sine stive hofter, kunne klatre opp på høye steiner....helt utpå kanten og svimle. Samme med kai-kanter, full fart mot de største farene. Guri malla jeg har hatt mange mareritt gjennom årene som har gått.

Med sin enorme ureddhet har det vært helt nødvendig å passe på gutten hele tiden. Ingen filter på noen ting.  Samme med natten. Han som sov forferdelig dårlig før kunne bare gå ut midt på natta i mørket. Da husker jeg at jeg lå å sov med hjerte i halsen og med ene øyet oppe. Blir ikke mye hvile da. Flere ganger takket jeg høyere makter for at vi våknet av at ytterdøren gikk opp. Kunne jo ha endt med en tragedie faktisk. Han, som bestandig har elsket havet.

Det var da vi fikk krok øverst på ytterdøra vår. For vi var så trøtte hele tiden på grunn av mangel på søvn, at vi var usikre på om vi kom til å våkne av JT når han fant på ting midt i natten. Men det har skjedd ting siden da. Gutten har fått respekt for ting rundt seg. På tide, tenker nå jeg. Ble jo helt utslitt av alle påfunnene hans og måtte være like mye på vakt natt som dag.

Nå er han mørkredd, KJEMPEGREIER. Nå har han respekt for høyder, FLOTT. Nå vet han at han ikke kan puste under vann, PÅ TIDE ;-) Joda gutten viser tegn på at han forstår denne verden litt bedre. Eller han begynner å bli kjent med farer og slikt. Det er godt det. Jeg ser på dette som en type sunnhetstegn jeg. Gutten erfarer og lærer av det. Godt er det at vi kan slappe litt mere av nå enn før. Og godt er det å se at gutten hele tiden utvikler seg slik som andre barn gjør. Han gjør det bare litt langsommere.

Ha en fin dag

4 kommentarer

Oppoveriegettempo

27.08.2017 kl.12:42

Å herremin, her var det mykje kjende situasjonar. Vi hadde personsøkjar som peip om han åpna dører og vindu. Ein gong sprang han til skogs med meg etter i kun truse og bh....

Han dykka ned i vatnet og vi måtte dra han opp igjen...

Og han klatra.... og la på sprang. Rett over vegen.... trailer imot....

Vi hadde dørlenke. Den tjukkaste av alle. Han sprang med all kraft på døra, lenka brast!

Og NO er det heldigvis betre, men han har null impulskontroll, så plutseleg...

Hjerteinfarkt ja... du seier noko der...

Ha ein fin dag :-)

autismemamma24seven

27.08.2017 kl.13:16

Oppoveriegettempo: hehe ja akkurat sånn ja. Hører vi har samme styret. Heldigvis har det blitt bedre. Men fy flate det ligger mye jobb bak det også. Men vi er aldeles ikke i mål. Er mange ting å ta tak i.

Oppoveriegettempo

27.08.2017 kl.21:52

Ja, det er mykje jobb og hardt arbeid. Alltid ting som må følgast opp :-) men det er mykje god læring også.

autismemamma24seven

27.08.2017 kl.21:58

Oppoveriegettempo: ja det er jo det. Og ikke minst veldig morsomt at man ser utvikling. Du får ha en fin kveld :-)

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits