Den siste mnd har vært spesiell. Vi alle har hatt hver vår sykdoms-periode og den har vart lengre for noen enn for andre. JT har selvfølgelig vært den mest uheldige av oss, som vanlig. Bruker det ikke bare å være sånn, at den som kanskje trenger det minst får mest? Hvertfall her.

Når alle er syk blir virkelig tålmodigheten satt på prøve. Da har man som regel nok med seg selv. Og JT blir ekstra krevende i slike perioder. Mye skriking og han er misfornøyd store deler av dagen. Og vi blir detektiver som leter etter hvor sykdommen kommer fra. Det begynte så fint med ørene, så ble det blæra, så mistet han stemmen, litt forstoppelse, ørene igjen og nå sist influensa med feber og alt som følger med der.

Ikke greit å finne ut av plagene når han bare griner av frustrasjon og ikke kan prate. Heller er han ikke flink å peke på plasser han har vondt. Han blir bare sint. Så det er bare å kjøre på med paracet for å se om det hjelper. Det har det heldigvis gjort og gutten kommer dansende på gulvet og ler når virkningen har begynt. Men det har vart lenge nå og jeg er ikke så glad i smertestillende over tid. Men hva skal man gjøre?

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Ikke bare er det sykdom, det er ikke tvil om at JT har kommet i puberteten. Autisme+pubertet=erkefiender. Må nok ringe min egen lille gud å rådføre meg litt. Lite å finne på nett om det, heller har jeg ingen kurs om akkurat det feltet. Det må jeg komme meg på i løpet av kort tid kjenner jeg. Viktig å være så godt forberedt som man kan. For dette temperamentet han har nå må vi få kontroll på fort.

Så nå håper vi at alle mann alle kommer seg til vi skal på ferie. Jeg gleder meg vilt. Alle søsken med kjærester og barn, og ikke minst mine barn og min kjære mor. Vi har det så gøy på disse turene. Koser oss maks med strand-liv og gå-turer. Så blir nok JT å finne på noe vi ler av, det slår aldri feil 😉

Morsomt å bade med klær på. Alt må prøves 🙂
 

Ha en fin dag