Jeg har skrevet om dette filteret mange ganger. Det filteret jeg og du lærer oss tidlig i livet. Det som JT ikke så mye har snust på, det virker som han ikke snuser på det nå heller. Merkelig egentlig, for dette er noe jeg daglig maser på. Og det har vi sett før at det vi øver på hver dag, det ordner seg etter hvert. Men dette er vanskeligere for han å ta til etterretning.
Klør det i rumpa, så klør han. Har han noe i nesa, tar han det ut. Renner det fra øra, ja så skal det bort. Disse tingene kan man jo forstå på et vis. Men vi gjør det når vi er for oss selv, det gjør ikke min kompis. Han klarer ikke å la det være, det skal bort og det med en eneste gang 😉
Det er ikke nøye om det skjer ved matbordet, på skolen, på butikken, ja som sagt; det blir tatt tak i når problemet oppstår. Han synes ikke det er ekkelt rett og slett. Så jeg har en ting jeg gjør og sier hver gang det oppstår. Jeg lager grimase og sier: “æææsj” og later som jeg brekker meg. Før så han bare rart på meg. Nå kan han kanskje reagere litt bedre og slutte tidligere, men det ender med at problemet uansett skal bort.
I forrige uke kom skole-fotografen til skolen. Jepp, jeg var spent. JT har vært syk, så det er ikke fritt for vesker fra nese og ører. Han fikk komme inn først, venting er også noe herk. Satte seg fint i stolen og hørte etter. Så startet seansen. Flere bilder ble tatt. Så kom fingeren inn i bildet. Litt i nesen, litt i øra. Så sa jeg i fra at det måtte han slutte med. Da gjemte han seg bak hendene en stund 🙂
Ja slik er det med denne gutten. Blir spennende å se hvordan bildene blir. Håper det ble noen blinkskudd innimellom. Det som var positivt var at han satte seg ned og lot seg fotografere. Er noen år siden sist klassebildet ble tatt, og da var det litt lokking og luring for å få det til. Også ble det tatt bilde av hele klassen samlet, det gikk uten noen problemer. Gleder meg til å se 🙂
Vakkert i øy-riket på denne tiden
Ha en fin dag
