Gru-glede

Den 31.mai skulle det være et møte på kommune-huset, møtet som skulle avgjøre denne søknaden min om omsorgslønn. Var på posten i går, men ingenting var kommet. Så jeg har faktisk ingen peiling verken om det har vært møte eller om en avgjørelse er tatt.

Det har vært i tankene mine hele uka....og ukene før også. Jeg søkte i månedskifte november/desember. Da ble det sagt at de ville vi skulle være med på et møte i januar, men det ble utsatt. Eller: det ble ikke i hele tatt. Så nå har kanskje noen bestemt skjebnen uten å stillt spørsmål eller uten at vi har fått forklart hvordan vi har det. Vet ikke om jeg synes det er greit. 

Har jo skrevet en søknad, men det er bestandig greit å få prate rundt situasjonen vår før en slik viktig avgjørelse taes. Det positive er at en av de viktige oppi dette var her da autisme-lederen hadde sine dager her hos oss. Da ble jo en del ting diskutert, og det er jo bare å håpe på at de tingene ble tatt med tilbake til de riktige folkene.

Så jeg har ventet i et halvt år på dette. Kjenner at jeg er både nervøs og litt nysgjerrig. Det er bare å krysse alt man har og håpe på det beste. Men jeg aner en skuffelse...ja, jeg vet jeg er negativ, men det har blitt slik. Jeg er vant til å bli skuffet i slike situasjoner. Men det kan jo bli positivt svar også, er bare bedre å forberede seg på et nederlag. Da slipper jeg å bli ekstra skuffet hvis det blir avslag.

Så etter denne lang-helgen får vi nok beskjed om hva som er blitt bestemt. Gjett hvem som skal stå klar ved postkassa på tirsdag ;-) Til da krysser jeg både tær og fingrer, og håper på det beste.


"Telting" er kult ♡
 

Ha en fin dag

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits