Mandag reiste vi til byen. JT sovnet sent på natta og fikk sove bare tre-fire timer natta før. Men blid som en sol, hoppet i klærne, dro med seg kofferten også var han klar til ferje-turen. Det er så lettvindt når vi skal ut å reise nå, når JT gleder seg han også.

Vi bestemte oss å ikke ha med rullestolen denne gangen. Det kan by på krangling og temperament uten for JT liker lite å gå inn på butikker. Men vi må prøve å strekke på tålmodigheten hans der. Vi er ganske snare når vi skal handle, så han lider ingen nød. Vi planlegger hva vi skal ha på forhånd slik at vi kan gjøre det effektiv og fort, det for at vi bestandig har kompisen vår med.

Denne gangen gikk det over all forventning. JT gikk sammen med oss, hjalp oss med handlinga og oppførte seg fint. Til og med når det var kø kom det ingen lyd fra gutten. En stor lettelse for oss for det er ikke noen hverdagskost. Han fikk kjøpe seg et lite telt, da var han så fornøyd. Det har han ønsket seg lenge.

Godt å se at all trening virker. Vi har JT med på det meste vi selv gjør. Og by-turene har vært en stor utfordring for oss lenge. Virker ikke som han forstår hva vi trør etter når vi er der, og det er jo forståelig 😉 Men slik som vi bor blir det ofte en hel dag som blir brukt når man trenger noe eller må på besøk hos tannlege, leger, optikere og slikt. Så for oss var denne forandringen til JT helt nødvendig. Er så glad for at vi ikke har gitt opp denne kampen, uansett om det som regel har endt med sinne-utbrudd og mange rare blikk fra andre.

Nå er jo ikke alle dager like, men det går seg til virker det som. Og å ha en god by-tur med gutten, når han bare har hatt noen få timer søvn, er en seier for oss. Får bare håpe det fortsetter. JT sovnet av i bilen på tur hjemover, stablet seg opp i ferja og sov videre til vi kom hjem. Da var han skikkelig sliten. Mange lyder og altfor mange inntrykk på en slik tur 🙂 Er stolt over den flinke gutten min. Øvelse gjør mester 🙂

Sliten gutt på ferja ♡

Ha en fin dag