Å få med gutten på slike ting, kan være en utfordring. Vet at når han gikk i barnehagen, endte det en gang med at JT satt på ryggen til spes.ped’en 🙂 Ikke akkurat aktuelt nå lenger. I år, som de andre årene, skulle vi ta det litt på sparket. Ikke noe tvinging, men prøve å ha det gøy.
Det er fort at det blir for mye folk og støy for gutten, så er greit å føle litt på humøret hans. Men JT var i godt humør og sto å studerte ungene når de samlet seg. Vi hentet en skjorte som alle fikk og den tok han på. Etterhvert fikk han startnummer han også, slik som de minste fikk. Han ville ha det på med en gang, til min store forundring.
Det som var så morsomt var at med det samme startnummeret kom på skjorta hans, var det som å slå på en bryter. JT begynte å løpe med en gang han. Ikke der det skulle løpes, men inni mengden med barna og ungdommene. Brøytet seg i vei, jeg og den andre assistenten begynte å le. Nå var han gira du. De andre deltakerne sto å ventet på oppvarminga i en stor mølje, men han løp innimellom de. Til slutt la han seg ned på gresset mellom alle stor-gutta på ungdoms-trinnet. Der skulle han ligge 😉
Da var JT ferdig med tine-stafetten. Ble ikke nå mere løping, men fikk han med på litt av oppvarminga. Helt greit det, tror han hadde det veldig fint likevel. Synes han var flink og tålmodig jeg. Det har jo lett kunne blitt slik at han bare ville inn, bort fra folkemengden. Men det ble en fin dag for JT og for oss 🙂
JT og assistenten hans ♡
Ha en fin dag