Autisme-lederen meldte sin ankomst Del 1

Denne gangen gledet jeg meg ekstra mye. Det var en del ting som måtte diskuteres. Jeg må nok skrive om disse to dagen over flere innlegg. Men jeg kan jo starte med det som privat har blitt en blemme for oss og som var det første vi tok tak i. Denne kampen som starter med det samme JT slår opp øynene (05.00-06.00) og varer helt til vi har kommet oss i bilen mot skolen.

Så vi gikk gjennom disse opptakene jeg har på telefonen min av JT i full krig. Han så på de og sa: “dette er ille, har JT utviklet det vi kaller skolevegring?” Da måtte jeg bare innrømme at tanken hadde slått meg, men at det ikke føltes rett da JT jobber kjempefint når vi er der. Jeg fortalte at han som regel var blid og likte å jobbe med ord og oppgaver. Men måtte også si at disse kampene hadde tatt så mye energi av meg at jeg hadde mistet motet, slitt meg ut. 

Vi dro hjem for han skulle få hilse på gutten. Er jo hvertfall 8-9 mnd siden sist. JT var blid og hilste pent. Gutten ville sitte sammen med oss mens vi pratet, så han fikk pc’en med seg og satt å skrev engelsk. Vi voksne pratet videre om forskjellige ting. Så skjedde noe som gjorde at JT begynte å blande seg i diskusjonen. Hver gang ordet skole kom opp, ropte gutten: “NÆÆÆÆIIII!!!!”. Flere ganger skjedde dette, og det mens han egentlig var opptatt med andre ting. Til slutt ble vi jo litt flirfulle, for den bestemte høye stemmen…. ja det var ikke noe tvil om hva han syntes om den saken.

Autisme-lederen fant fort ut at ordet skole var et fy-ord i dette huset. Han mente at siden JT reagerte så sterkt på bare ordet, men var glad når han var på skolen så måtte det være at det egentlig dreide seg om ordet og kanskje ikke skolen direkte. Det har jeg aldri tenkt på, at barn med autisme kan ha vegringer mot spesielle ord og kanskje ikke mot selve handlingen. Så det ble bestemt at vi skulle ikke si ordet skole neste morgen for å se om den vante kampen uteble. JT har jo dagsplan med bilder, så han ser uansett at han skal på skolen.

Neste morgen gjorde vi som avtalt. Ordet skole ble ikke brukt rundt JT. Herregud, det er den beste oppstarten vi noen gang har hatt. Jeg bare pekte på bilde av skolen å sa med han at nå måtte vi kle på oss å dra. Gutten kom dansende mot meg og plutselig var vi på skolen, uten noe om og men. Er overgitt jeg. Hadde jeg bare forstått dette før, så har jeg sluppet å slite meg ut. Men men, nå vet vi det. Problemet løst 😉 Skal fortelle videre i morgen om hva mer som skjedde, for det var en hel del.


JT koser seg med bilene sine i sanda på skolen
 

Ha en fin dag

#autismevegring

 

 

8 kommentarer
    1. Så kjekt å lese! Og så “fascinerende” at noe så enkelt kan være problemet. Jobbet med en gutt en gang som reagerte hver gang noen brukte vannmaskinen til å tappe vann. Da ble det vann over alt. Men da vi brukte springen for å hente vann, var det ingen reaksjon. Kanskje mangelen av forståelsen på hvor vann kommer fra i en maskin versus i springen skapte en reaksjon? Hvem vet.

    2. B: hehe ja der kan man se. Nei de fungerer jo anderledes så er vanskelig å finne ut av. Ble fortalt om en gutt som ble helt i fra seg når folk sa morn. Hadde angst for at det da ballet på seg med spørsmål etterpå, ikke av at noen sa god morgen 🙂 Skal ikke være enkelt, jeg hadde ikke hørt om dette før og jeg har en på 10 år. Var på tide at vi fant det ut 😉 God helg

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg