Meltdown på ferja

Det ble intenst på ferja når vi skulle hjem etter en by-tur. JT har sovet litt dårlig noen netter i det siste. Natt til torsdag sovnet han etter klokken fem på morgenen. Jeg måtte vekke han for vi skulle ta denne ferja da, og JT bruker litt tid før vi får han med oss. Så han sov bare tre timer, så vekte jeg han.

Kom oss på ferja og det var en fin tur mot byen. JT var virkelig i godt humør. Var med inn på butikker, fikk kjøpe seg en fiskestang, og det uten rullestol. Vi måtte også låne en bil mens vår bil ble byttet dekk på. Ingen problem. Han var så tålmodig, men kofferten måtte være med. Åh, den berømte kofferten ;-) Ser jo ut som vi skal på langtur hver gang vi er ute og reiser.

Vi var innom forskjellige plasser, men når klokka nærmet seg halv seks på ettermiddagen så vi at han begynte å få nok. Så vi fant ut at vi bare skulle avslutte og kjøre mot ferje-leia litt tidlig. Da sovnet JT av i bilen. Skulle ikke ha fått han våken når ferja kom. Helt utslitt gutten. Etter mye jobbing med vekking fikk vi stablet han opp og fikk han med oss opp i ferja.

Men JT ble så sint når vi kom opp. Angrep oss, beit, hylte og gråt. Gi meg styrke...ja jeg tenkte det. Fordi det varte så lenge, uten at vi forsto hva som gjorde det. Prøvde å trøste han og sa med han at jeg visste at det var tungt å bli vekket. Men han var så sint at jeg måtte bare trekke meg unna. Vet ikke hvor lenge han holdt på, men lenge nok for å si det sånn.

Ikke før vi kom hjem forsto vi hva det var. Fiskestanga.....herregud, det burde vi ha visst. Han fikk ikke muligheten til å ta den med seg da vi gikk opp i ferja. Gutten som gikk som en "hip-hopper", stolt som en hane, da han fikk kjøpe seg fiskestang. Så når vi kom hjem tok han fiskestanga og løp innpå rommet sitt. Fikk storebror til å hjelpe seg å pakke den ut. Så fornøyd.

Av og til må man ha tid til å stoppe opp og la gutten få vise oss hva han tenker på. Men det ble så travelt at vi bare nappet han med oss uten å tenke klart. Vi satt og snakket om det en dag, jeg og mannen min, hvor viktig dette er. At vi må bli flinkere å minne hverandre på dette. For da slipper vi disse meltdownene. Tror ikke JT heller synes det er så gøy å være slik blandt masse folk. Men vi må aldri glemme at han har også noen ønsker, men ikke nok språk til å fortelle oss om de.




JT fant noe interessant på jula...en plenklipper :-) Ville ikke gå av
 

Ha en flott dag

#autismemeltdown

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits