JT er enda våken. Klokken er halv syv på fredags morgen. Som regel er han stille og finner noen leker som han har i senga, men i natt har han holdt ett fryktelig liv. Skriking og roping, så mye at jeg blir overgitt om ikke han har holdt naboene våken. Vet ikke hva han plages med, men det virker som han ikke finner ro rett og slett.

Synes synd på han, men må jo bare innrømme at jeg kjenner at jeg kan bli irritert innimellom. Jeg har duppet litt her og der i løpet av natten. Men tror faktisk ikke mannen min har fått søvn i hele tatt i natt. Nå er han på jobb. Stakkars menneske. Han må være helt utslitt. 

Det er faktisk noe av det tyngste som er, dette å være søvnløs. Man fungerer ikke, verken i hode eller kropp. Det har nok de fleste kjent på en eller annen gang når barna har vært syke. Man klarer akkurat å fungere nok til å være tilgjengelig for barna sine, men ikke noe utenom. Jeg blir bare en zombie som stabber over gulvet hver gang jeg må. 

De to siste ukene har JT holdt på slik som dette. Ca tre timer med søvn, for så å holde seg oppe litt over ett døgn. Må være forferdelig tungt for han også. Det er sjeldent at han ikke vil bade når vi foreslår det, men vi har ikke fått han til det heller. Før i går, da måtte jeg tvinge han faktisk. Må jo bade av og til 😉 Ting er ikke slik som det skal når gutten vår ikke vil bade. Det bruker å være yndlings-aktiviteten hans.

Så nå skal det bli godt å legge seg kjenner jeg. Håper han sovner snart. Han trenger det, og jeg også. Så får vi jage gubben på soverommet når han er ferdig på jobb. Slik går dagene her for tiden. En sover nå og en sover etterpå. Godt det er helg nå.

Ønsker alle en flott helg

#autismesøvnvansker