Hvem ville JT ha vært uten autismen

Klart jeg har tenkt tanken. Det legger jeg ikke skjul på. JT er en rolig gutt, hvis han har det bra. Men ville han ha vært det uten autismen? Ikke sikkert. Kanskje det ville ha vært en helt annen situasjon da. Er jo litt morsomt med alle disse sprellene han finner på. Tror faktisk vi har det veldig morsomt med denne autismen i bildet. Klart det er mange bekymringer også, veldig mange, men hvis jeg ikke skal tenke på de så er det en god del latter i huset. Mer enn folk kanskje tror. Jeg tror også at vi har har flere gode opplevelser enn folk flest, for vi forventer ikke så mye av JT. Men når han får til noe nytt er det hæla i taket og feiring.

JT er veldig lett å lese. Hvis han er sint og misfornøyd hopper han opp og ned og brøler med sin kraftige stemme. Men når han er glad danser han som en ballerina og jubler og ler med sin smittende latter. Det er faktisk veldig godt at vi bestandig kan se hvilket humør han er i. Det kan man ikke bestandig gjøre hos andre barn. De kan lett skjule sine følelser, men det klarer ikke JT. Følelsene vises langt utenpå han.

Også disse påfunnene. Hvor mange ganger om dagen er ikke han å finner på ting, bare for han er nyskjerrig. Alt skal sees på og ikke minst røres. Av og til er det sminken til mammaen, andre gang er det noe som må smakes på eller ikke minst: tømmes ut. Det er favoritten, det å se at noe renner ut av en flaske eller noe. Noen gang lukter det godt i huset i ukesvis for skyllemiddelet plutselig er på gulvet. Andre gang lukter det mindre godt når pappa’s godsaker har blitt tømt ut 😉 

Også har vi dette kjøleskapet da. Hver dag finner vi spor av JT, som har koset seg med pålegg. En tom leverpostei-boks, makrell-boks eller noen store bitemerker i salamien. Hehe, det er daglig. Han lager litt krøll for oss, men ofte må vi bare le (ikke som han ser selvfølgelig). For han gir ikke opp, lusker seg rundt og leter etter flere ting han kan gjøre. For et pågangsmot 😉

Vi er ofte trøtte og mister motet, men vi ville ikke vært uten denne autismen. Vi har lært så mye, og det gjør vi fortsatt. Vi blir nok aldri utlært heller. Nei, autismen er og blir en del av JT og oss for resten av livet. Vi kan ikke komme oss forbi den. Men vi kan vise andre og oss selv at det går fint å leve med den, og at det finnes verre diagnoser i denne verden. Vi har en gutt som kan gå, hoppe, spise, puste, vise følelser, se og ikke minst har han begynt å prate. Vi er heldige vi, det er vi virkelig.

Dette er JT, bare 7 år gammel, som skriver alfabetet. Full kontroll 😉

Ha en flott dag

 

2 kommentarer
    1. Fint innlegg og viktig perspektiv på autisme. Flott at du får fram at autisme ikke er en sykdom, men en annen måte å fungere på. Den fører mange utfordringer med seg, og livet tett på autisme er veldig strevsomt, men har også med seg mye positivt.

    2. Ove Heradstveit: takk 🙂 Ja det er mye jobb, men mest positivt som du sier. Det som er negativt er menneskene rundt som står for, de som ikke orker å forstå. Som kommenterer og faktisk klarer å gjøre hverdagen litt sur for oss. Det er ikke bare bare å ikke ta det til seg heller. Håper at bloggen min kan få folk til å se at de med autisme er flinke og kan bidra med sitt 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg