Livets harde skole

Kanskje det er litt i overkant det jeg driver med nå. Er faktisk veldig usikker selv. Kanskje jeg kjører litt for hardt på med JT. Jeg vet jo at han har andre somatiske plager utenom autismen. Burde sikkert roe det ned litt. Men det er vanskelig, for når gutten vår har bestemt seg for noe er han ganske hard selv. Det må liksom skje NÅ. Han maser og maser, ganske intenst.

Han har jo, som dere sikkert vet, en ørebetennelse. Jeg kan bare med en gang påta meg skylden for den. Slik som jeg skrev for en stund siden, så nektet JT å ha på seg skikkelig med klær når vi skulle ut. Så denne glupe mora hans, hehe, fant ut at han skulle få føle på det å fryse. For da lærte han nok sikkert. Jaaaa, vet ikke helt. Det kom hvertfall en ørebetennelse i premie da.

Så vi har vært hjemme denne uka for JT har vært sur og sovet dårlig. Men i går ville han ut. Jeg prøvde å forklare både med ord og bilder at det kunne bare bli vondere for han. Men han skrek og hylte. Fant frem klær selv, faktisk skikkelige vinterklær. Ikke dårlig det 😉 Kanskje han har lært likevel. Da ble denne mora hans “glup” igjen. Tenkte med meg selv at nå har jeg prøvd å forklare han hva som kan skje, så greit….han skal få kjenne på det da. 

Vi dro ut. Gikk bra i ca fem minutter, så slo det til. Han gråt så intenst. Spurte om han ville gå inn, det kom et rungende og høyt: “NÆÆÆÆÆIIII”. Neivel, så da sto jeg der å så på at han gråt da. Hev meg rundt på et akebrett og sklei ned bakken vår. JT ble liggende i snøen å gråte. Huff av meg, av og til blir det hardt mot hardt. Får så vondt i meg, for det beste akkurat nå hadde nok vært at jeg bare hadde nektet han å gå ut. Men han ville ikke forstå. 

Plutselig kom JT gående mot meg og ville vise meg noe. Han pekte på ytterdøra og sa: “JAAA”. ENDELIG!!!! Han ville inn. Ja, slik er det da i dette huset. Her er det den harde skole som lærer oss ting. Er nok ikke bestandig det beste, for vi vet jo ikke hvor mye JT forstår. Men det ble slik denne gangen da og jeg håper han nå vet at det var det jeg prøvde å fortelle han. Vanskelig, men vi må bare prøve oss frem. Håper ørebetennelsen forsvinner, ellers blir jeg nok å ha enda dårligere samvittighet.


Ikke helt fornøyd nei :-/

Ha en fin dag

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg