Kanskje JT ikke er så usosial som vi tror

Mange ganger tenker jeg at det sikkert er litt vanskelig for andre, både barn og voksne, å sosialisere seg med JT. For han er ikke så kontaktsøkende på samme måte som vi. Men kanskje han synes at det er vi som er vanskelig å få kontakt med. Han ser det nok på en annen måte enn oss andre. Kanskje han til og med synes at vi rundt han er veldig rare, ikke vet jeg. Men jeg fikk den tanken i dag.

Jeg ser at barna virkelig prøver. Prøver å få han til å hilse, se på de og prate eller herme etter de. Hver dag kommer det noen forbi og sier: “JT, give me five”. Han tar opp hånden og gjør som de vil, men ofte uten å se de i øynene. Men jeg ser på han at han liker det. Tror det varmer, det at de er rundt han, prater med han og leker med han. Det er ikke alltid de får så mye tilbake, men de gir ikke opp.

Tidlig denne uken var det to-tre klassekamerater som ville leke sisten med han ute. Han sprang med han greide, men jeg er usikker om han forsto selve leken. Men han hadde ett lurt smil hele tiden. Det så både jeg, barna og den andre assistenten. Gøy å se på. 

Dagen etter pekte JT ut vinduet, mot der han hadde lekt dagen før med de. Han ville mer. Vi dro ut. Da kom de samme ungene tilbake. Leken fortsatte. Jentene latet som de strevde etter å nå han, det var masse latter og det så ut som de koste seg sammen. Leken fortsatte inne også. Det varmer ett mamma-hjerte det. 

Barna i klasserommet har jo hørt at vi får JT til å si noen forståelige ord. De har så lyst de også. Å få han til å herme etter seg med å prate. Så de prøvde og prøvde. Så da gikk jeg og viste den ene jenta hvordan vi gjør det (for det er en egen måte å få han til å prate på). Så prøvde hun, men fikk ikke til. Jeg ropte bort til henne: “bare fortsett, det kommer snart”. Og der kom det gitt. Fem ord fikk hun JT til å si. Hun ble så glad denne jenta, og det må jeg si at det ble jeg også.

Det er det som er med denne klassen til JT. De bryr seg, gir ikke opp, har så lyst til å være med å hjelpe. Det er så godt å se. For jeg ser det at JT er en lykkelig gutt når han har de rundt seg. Så kanskje han ikke er så usosial som vi tror, han bare gjør det en annen måte enn vi er vant til. Det er vel greit det? Det virker som barna synes det hvertfall. Flotte barn JT har rundt seg. Evig takknemlig ♡

Ha en fin dag

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg