Jeg har akkurat delt et innlegg der jeg skriver om at vi hadde mer kontroll på ørene, stor tabbe det da. Nå er årstiden her. Tror mange erfarer det for tiden. Forkjølelser og feber har vært i mange hus rundt oss, så nå var det kompisen vår sin tur igjen. La merke til på onsdag etter skolen at det var noe i gjære. JT gikk rundt å sa nei hele dagen. Jeg forsto ikke, men var å luktet i ørene hans bare for å prøve å være føre var. Ingen lukt.
Natt til torsdag ville han ikke sove. Var ikke så sint, men virket utilpass. Sovnet ikke før halv åtte på torsdags morgen. Sov tre timer, så var det opp igjen. Dagen gikk på litt småe aktiviteter, uten at JT viste oss noen hint på sykdom. På kvelden ville han ikke sove da heller, så det ble seint utpå natta.
Jeg var ganske tidlig oppe fredag, syntes det var litt merkelig at JT ikke var våken. Så jeg satt å ventet, men han sov. Merkelig…… Når han våknet laget jeg frokost og hans faste medisiner. Men han ville ikke, ikke annet enn å si nattinatt. Han ville ligge i vår seng, ikke vanlig det heller. Det har vi sett før, at når JT har vondt vil han bare sove. Kanskje han tror det går over hvis han sover, ikke vet jeg.
Av erfaring bøyde jeg meg over han og luktet i venstre øre, for det er den siden som bruker å være værst. Joda, ingen tvil om at det er en ørebetennelse på gang. For når det lukter så sterkt, da har det allerede gått så langt at vi må medisinere. Sikkert forferdelig vondt. Så jeg ringte øre-nese-hals-avdelingen. Prøvde å få tak i hans faste lege der.
Det skulle sikkert ha vært behandlet fra onsdagen av, for JT hadde også litt feber. Tenk om han kunne ha vist meg ett tegn tidligere, et forstående tegn. Han har jo blitt flinkere til det. Men det skjedde ikke denne gangen, desverre. Men så er det denne smerteterskelen da, altfor høy. Og jeg som har utnevnt meg selv til JT’s store etterforsker, den tittelen gikk i dass gitt. Det å være etterpå-klok er min værste fiende av og til.
Får bare håpe at det gir seg fort. Det går som regel ett par dager før vi ser bedring. Hvis det ikke gir seg neste uke må han i narkose igjen, men tror vi skal klare å bli kvitt det. Nå har han fått en paracet og er aktiv på dataen sin. Goofy bird står det på skjermen. Skulle gjerne visst hva han tenker på når han skriver. Bra er det at det fins smertestillende 🙂
Godt med Nasse Nøff og ipad på sykedager, i mamma’s og pappa’s seng ☺
Ha en fin helg
