Det er det. Hvert fall når den er dårlig, uten at du egentlig kan fikse det. Når den er god er det jo ikke ett problem, men nå er den ikke det. Det er ikke godt noen plass og jeg kjenner meg forferdelig frustrert. Lenge siden samvittigheten min har plaget meg slik.

Jeg har jo denne gutten da, med sine store behov. Det største behovet hans er at dagene er bortimot like og at han har fine dager med mestring. Hvis han ikke har det, ser vi en anderledes JT. En JT som blir veldig lei seg og usikker. 

Nå er det slik at når jeg var til legen på mandag ble jeg sykemeldt. Og pga formen min i det siste tenkte jeg i noen minutter at dette sikkert var bra for meg. Så slo det inn. Hvordan blir JT å takle dette? Han er jo vant med at jeg er sammen med han på skolen, og ikke minst har vi det veldig fint sammen der. Jeg vet med sikkerhet at han har flotte mennesker rundt seg, men det blir jo en rimelig stor forandring for han.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Ååååå den samvittigheten, den plager meg. Ikke bare overfor JT, men også for de andre som jobber med gutten. Jeg vet da utmerket hvilke dager de kan få når han er i dårlig humør. Jeg sitter bare å ber til høyere makter at det går greit og at JT ikke skal reagere med sinne. Første uka har gått veldig bra, så jeg håper at tankene slipper meg litt etterhvert.

Men så har vi ikke kontroll på slike ting da. Helsen kan være både bra og dårlig. Og jeg tror det er viktig å lytte til kroppen når den prøver å si noe. Jeg skulle bare ønske jeg selv kunne ha blitt flinkere å lytte bedre. At det ikke skal gå så langt at man blir sykemeldt før man reagerer. Jeg er kjempedårlig på det. Der er nok jeg og JT ganske lik 😉 Men nå er det skjerpings. For dette vil jeg ikke oppleve flere gang. Jeg har også ting jeg må øve på og bli flinkere til.

Ha en fin dag